Kapasiteten som forsvant

10. november var det i følge Helsedirektoratets oversikt 188 innlagte pasienter på norske sykehus med Covid-19.

Samme dag sendte Helsedirektoratet ut brev til alle landets fylker og kommuner om utviklingen i smitten og situasjonen på landets sykehus. I brevet skriver direktoratet at det de siste ukene har «vært raskt økende smittespredning i Norge», og at «FHIs framskrivinger tyder på at det er fare for at kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten vil overskrides innen få uker, dersom utviklingen ikke snus raskt med effektive tiltak».

Derfor anmodet direktoratet kommuner med stigende smittetall om «å innføre lokale forskrifter med målrettede tiltak».

To dager senere var det 190 innlagte med Covid-19 på norske sykehus. Og det samme budskapet om potensielt overskredet kapasitet på landets sykehus ble gjentatt på en pressekonferanse med Regjeringen, Helsedirektoratet og FHI:

«Antallet koronapasienter som må på sykehus, har økt de siste ukene. Flere trenger intensivbehandling. Hvis dette fortsetter, mener Helsedirektoratet at det er høy risiko for at helse- og omsorgstjenesten vil bli overbelastet innen kort tid», uttalte statsminister Jonas Gahr Støre.

Helseminister Ingvild Kjerkol fulgte så opp:

«Jeg har sagt at det er på tide å brette opp ermene igjen, men det er ikke helsepersonell som først og fremst skal gjøre det. Det er vi er andre som skal gjøre det for dem.»

For å løse dette har helseministeren nå anbefalt en rekke tiltak. Det meste omfattende av disse innebærer at kommunene vil få mulighet til å innføre systematisk diskriminering av uvaksinerte som kan nektes adgang til en rekke samfunnsarenaer gjennom bruk av koronapass.

Tromsø kommune, som allerede har iverksatt smitteverntiltak der man blant annet forbyr sosiale tilstelninger med flere enn 100 deltagere og anbefaler utstrakt bruk av hjemmekontor og munnbind, sier de er klare for å innføre koronapasset så fort som mulig.

Men hva er kapasiteten i helsevesenet egentlig? Er det riktig at denne snart er overskredet? Og hva er det kapasiteten i helsevesenet burde ha vært?

Helsevesenet skulle hatt kapasitet til 4500 samtidig innlagte

Det siste spørsmålet er det enkleste å finne svar på.

I 2014 behandlet og vedtok Regjeringen Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. I dette planverket skrives det at helsetjenesten skal forberedes på et scenario der «sykehusene må kunne ta imot opptil 14–16 500 innleggelser, hvorav 1400–2800 krever intensiv behandling» gjennom hele pandemien. Av dette igjen forventes det at snaut en av seks innleggelser vil skje i toppuken.

Med andre ord skulle helsevesenet etter denne planen dimensjoneres til å kunne håndtere mellom 2300 og 2750 samtidig innlagte på sykehus under en pandemi, hvorav mellom 300 og 500 på intensiv.

For å dimensjonere sykehusene for å kunne håndtere så mange pasienter publiserte Helsedirektoratet i november 2019 en «utvidet momentliste med beskrivelser av tiltak og temaer som kan tas med i pandemiplanleggingen». For å frigjøre kapasitet til å håndtere så mange pasienter foreslår blant annet direktoratet i denne planen følgende tiltak:

• omdisponering av sengeplasser
• reduksjon i elektive innleggelser
• økning av totalt sengetall i eksisterende pasientarealer eller i reservelokaler
• reduksjon i liggetid ved effektivisering av diagnostikk og behandling
• tydelige kriterier for utskrivning
• strengere kriterier for innleggelse både av pasienter med influensa og andre tilstander

Da pandemien traff Norge vinteren 2020 ble det dog klart at pandemiplanen fra 2014 var underdimensjonert sammenliknet med den utfordringen man anså at Covid-19 potensielt kunne utgjøre.

I koronakommisjonens rapport omtales et møte i Helsedirektoratet 11. mars 2020 – dagen før nedstengingen – der Helsedirektoratet ba de regionale helseforetakene om å iverksette tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet for å behandle en forventet økning av pasienter med covid-19.

De regionale helseforetakene svarte 16. mars at det totale antallet intensivplasser i en ordinær driftssituasjon var 289, men at dette ville kunne økes til 742 i henhold til planverkene. Videre kunne det maksimale antallet intensivplasser økes til 925, men da måtte de styrke bemanningen og ha mer utstyr.

Les også:

Pluss

Pluss

Nakstad må utfordres om tiltak

Manglende vilje til prioriteringer betyr ikke at helsevesenet er overbelastet.

Nils August Andresen

I et nytt møte 24. mars ble det vist til at Folkehelseinstituttets fjerde risiko-, prognose- og responsanalyse for kapasitetsbehov ved maksimal utbredelse av covid-19 var: på sykehusinnleggelser i intervallet 1700–4500 og intensivplasser i intervallet 600–1200

Siden kapasiteten i sykehusene lå under det som i denne analysen ble angitt som potensielt maksimalt behov, ba departementet de regionale helseforetakene legge konkrete planer for å møte maksimalt behov. Med andre ord: Regjeringen ba om at sykehusene skulle dimensjoneres for å ha kapasitet til opp mot 4500 samtidige innleggelser med Covid-19.

Det er om lag 20 ganger mer enn antallet pasienter som i dag er innlagt på sykehus med sykdommen.

– I regjering igangsatte vi et arbeid hvor helseregionene skal utrede det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene. I tillegg foreligger planer for å kunne øke kapasiteten under en pandemitopp, forteller Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun utdyper at poenget ikke var å bygge ut kapasiteten i en normalsituasjon, hvor man ikke har behov for den økte kapasiteten, men å ha gode planer for beredskap slik at man raskt kan øke kapasiteten tilsvarende behovet. Altså skulle man lage en plan for hvordan helsevesenet raskt kunne omstille seg for å møte økende smitte.

Helseminister Kjerkol mener sykehusene har kapasitet

Helseminister Ingvild Kjerkol viser også til den samme planen når Minerva spør om hva den potensielle kapasiteten i helsevesenet til å håndtere innleggelser under pandemien er:

– I april i fjor laget helseregionene opptrappingsplaner for ordinære sengeplasser og intensivplasser basert på Folkehelseinstituttets modelleringer som tilsa et behov for opptil 4 500 ordinære senger og 1 200 intensivsenger under en pandemitopp.

– Ved økende behov for intensivsenger, må sykehusene ta i bruk opptrappingsplanene slik at de kan øke kapasiteten, forklarte Kjerkol til Minerva 10. november.

Helsedepartementet har i tillegg opplyst i e-epost til Minerva 13. november at man «raskt kan doble og tredoble kapasiteten hvis det skulle oppstå behov med rask tilstrømming av pasienter med behov for intensivbehandling». De understreker samtidig at økning til 1200 samtidig innlagte på intensiv er krevende.

«Helsetjenesten må da ta i bruk Helsedirektoratets veiledere for prioritering i helsetjenesten. Det er en situasjon som vi må planlegge for, men som vi ikke ønsker å havne i» opplyser Helsedepartementet til Minerva i en e-posten.

I følge dette planverket, og Regjeringens forsikring om at disse planene er gjennomførbare med forbehold om det mest ekstreme scenario med 1200 samtidig innlagte på intensiv, er det norske Helsevesenet med andre veldig langt unna å komme i en situasjon der kapasiteten overskrides.

Helsedirektoratet vil ha mest mulig normal sykehusdrift, selv under pandemien

Minerva har derfor spurt Helsedirektoratet om hva direktoratet mener med at kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten potensielt vil overskrides innen få uker og hva man i så tilfelle mener at kapasiteten i helsevesenet er.

På dette spørsmålet svarer Espen Nakstad på en måte som gjør det klart at pandemiplanen ikke er styrende, og at den forståelsen av «kapasitet» som brukes der har lite å gjøre med den som brukes for å begrunne tiltakene som nylig er innført. I stedet operer direktoratet for dette formålet med en egen forståelse av hva «overskredet kapasitet» innebærer, og mener sykehusene skal sikres mest mulig normal drift selv under en pandemi.

– Norske sykehus driver normalt opp mot full kapasitet når det ikke er pandemier eller foreligger andre ekstraordinære situasjoner, sier Espen Nakstad til Minerva.

Han forklarer at dersom smittesituasjonen vedvarer eller eskalerer over tid, må stadig flere planlagte operasjoner og annen aktivitet legges om for å frigjøre personell og areal til covid-19-behandling.

I pandemiplanen er det nettopp slik helsevesenet er ment å omdisponere for å håndtere pandemitopper. Men Nakstad mener at en slik utvikling er uønsket om den kan forhindres med blant annet mer smitteverntiltak.

– Den beste måten å hindre dette på er å styrke vaksinering og smittevern slik at antallet inneliggende pasienter med covid-19 begynner å avta.

– Da kan både sykehusene og samfunnet for øvrig drives mer normalt gjennom vinteren, og man tåler også noe mer influensa og andre luftveisinfeksjoner som forventes å dukke opp på nyåret, sier han til Minerva.

Sykehusmakten må veies opp mot andre samfunnshensyn

Henrik Vogt er lege og postdoktor ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo og har fulgt pandemien tett. Han mener gjeninnføring av smitteverntiltak basert på et ønske om at sykehusene skal ha mest mulig normal drift, er noe som burde vekket mer debatt.

– Det er blitt stadig tydeligere hvordan sykehusenes interesser og perspektiv er en betydelig maktfaktor med stor definisjonsmakt, sier han til Minerva.

Han mener den pressede situasjonen for sykehusene fremdriver et ønske om redusere belastningen som er helt legitim, men at dette i større grad må veies opp mot andre samfunnshensyn.

– Jeg mener det er viktig å tenke gjennom hvilke interesser og verdier som definerer hvordan vi håndterer pandemien, og det blir ikke mindre viktig i en fase der viruset egentlig er blitt mindre farlig som følge av vaksinasjon.

Vogt mener samtidig at Nakstad og sykehusene representerer legitime og viktige perspektiver, men det likevel er viktig å få spesifisert nå hva som egentlig ligger «overskredet kapasitet» og andre begreper som stadig brukes til å legitimere tiltak og innskrenkninger som kan gå på bekostning av andre samfunnssfærer.

– Det som trues, virker å være at planlagte operasjoner kan gå som vanlig og at personell og areal må fordeles om for å møte en bølge av smitte. Det kan gå ut over andre pasienter, men spørsmålet her er hvor store disse konsekvensene blir.

Vogt mener Nakstad ikke spesifiserer hva slags konsekvenser det er som blir så utålelige at man tenker man må iverksette tiltak.

– At sykehusene får etterslep er selvfølgelig belastende for de som jobber der, men poenget er at dette må veies mot konsekvenser for andre aktører i samfunnet. Fra sykehusståstedet fremstår belastningen i deres samfunnssfære nært og det kan være vanskelig å sette seg inn i belastningene aktører for eksempel i kulturlivet opplever, avslutter Vogt.

Når nye smitteverntiltak nå iverksettes rundt om i landets kommuner, er det med andre ord ikke fordi Regjeringen mener at helsevesenet ikke har kapasitet til å håndtere en begrenset pandemi. Det er for å bruke helseminsiteter Ingvild Kjerkols ord fordi det er «på tide å brette opp ermene igjen, men det er ikke helsepersonell som først og fremst skal gjøre det».

I dag er det i følge Helsedirektoratets oversikt 225 innlagte med covid-19 på norske sykehus.