For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Alvoret som fortsatt er borte
Innholdslisten i samfunnsfag er et gjenferd fra verden av i går. Speiler krisene i skolen og utenrikspolitikken hverandre?
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Hvorfor har Finland verdens beste skole? Av samme grunn som de er i stand til å gå inn i NATO på rekordtid og Alexander Stubb spiller golf med Donald Trump. I essayet «Alvoret som ble borte» (2005) svarer Alfred Telhaug, nestoren blant skolehistorikerne, med en scene fra romanen Sønner av et folk. Bonden Akseli Koskela og hustruen Elina møter opp på jernbanestasjonen for å hente sønnen Voitto som har falt i krigen, men får beskjed om at «her er to Koskelaer. Også broren Eero hadde ofret». Voitto og Eero er «symbolet på det alvor som har preget nyere finsk historie, og det er et alvor som har vært kombinert med politisk og økonomisk dyktighet. Det er også derfor de gjør leksene sine og blir best i klassen».
Den nye innholdslisten i samfunnsfag skinner hverken av finsk alvor eller politisk dyktighet. Ifølge Udir utdyper listen læreplanen fra 2020. I mellomtiden har vårt største naboland gått til mellomstatlig krig i Europa. Vår viktigste allierte truer verdensordenen, og er i fritt fall på demokratimålingene. I nyttårstalen advarer statsministeren om at krig kan ramme landet, mens NATO vakler.
Men innholdslisten nevner ikke «NATO», «EU» eller «forsvar». Heller ikke «Russland» eller «Ukraina». «Europa» nevnes kun i forbindelse med vikingtiden, og «USA» med borgerrettighetsbevegelsen.
Store forventninger
Alfred Telhaug knytter samtidens alvor til resultatene i skolen. Udirs innholdsliste er frakoblet realitetene om både verden og elevenes ferdigheter. Ifølge læreplanen skal elevene «vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå [..] i lys av ulike perspektiv, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med fokus på fortid, nåtid og fremtid». I hvilken verden går dette opp med at nesten én av tre ungdommer er funksjonelle analfabeter?
Et mulig svar kan være godhetsregimets verden, stedet hvor realiteter og ambisjoner skiller lag. Vil Epstein-dokumentene vise at det hele bygget på en svindel? Samrøret mellom skolen og godhetsregimet er etablert gjennom Operasjon Dagsverk, som siden 1964 har mobilisert bortimot alle norske elever. Felles for godhetsregimet og læreplanen er ikke meningsbrytning og faktisk kunnskap om verden, men innlæring i diskurser om nordmenns skyld. Eller som Nils August Andresen skriver: «at majoritetsbefolkningen har utbyttet urfolk, minoriteter, kvinner, kolonier, slaver og naturen.»
MAGA-revolusjonens herjinger
En konsekvens av godhetsideologien er at evnen til å håndtere politiske endringer svekkes. Selv om innholdslisten maser om minoriteter og rasisme, vil den ikke oppnå det den ønsker: å bygge et felles verdigrunnlag mot ytre høyre. Det egentlige målet må være noe annet. Ellers ville den tatt opp i seg kunnskap om forholdet mellom stat og nasjon. Velferdsstaten fremstår som et rent teknisk fenomen rundt trepartssamarbeidet. Resultatet er at båndet mellom nasjonalstaten og velferdsstaten viskes ut, noe som burde oppta venstresiden. I 2008 skrev Sigurd Skirbekk i Nasjonalstaten – velferdsstatens grunnlag at «oppfatningen av nasjonalstaten som et kollektivt moralsk prosjekt kan på sikt bli avgjørende for oppslutningen om en omfattende velferdspolitikk». Skal vi dømme fra årets Toje-debatt, er ikke nasjonen blitt bedre skikket til å ta en slik diskusjon.
Det er mer enn nærheten til det spedalske godhetsregimet som skaper fallhøyde. Etter MAGA-revolusjonens herjinger er ikke antirasisme lenger en trygg havn for radikalisme og solidaritet. Under temaet «avkolonisering» nevnes kampen mot Apartheid i Sør-Afrika. Men USAs beskyldninger om «hvitt folkemord» viser at MAGA ønsker å snu historien om offer og overgriper slik at læreplanens historiefortelling kollapser.
007 i embetsmannsuniform
Kontrasten mellom det finske alvor og godhetsregimet har også personlige uttrykk. Alexander Stubb virker uforskammet bekvem i mafiabossens samvær. Presidentens kjølige karisma minner om en 007 i embetsmannsuniform. På golfbanen blir han som originalen utfordret til mannejevning på skurkens premisser.
James Bond er patriot. Hans motsetning er den hjemløse aktivisten. Et nøkkeltrekk ved godhetsregimet er elitesirkulasjonen mellom forvaltningen, NGOer og internasjonale organisasjoner. Den aktivistiske impulsen har for lengst funnet veien inn i skolen. Ifølge Minervas redaktør kunne Greta Thunberg forfattet innholdslisten. I NRK-serien F-ordet hyret skolen inn en kjendisaktivist på 23 år for å overbevise elevene om radikalfeminisme.
Terje Rød-Larsen, Mona Juul, Børge Brende og Thorbjørn Jagland symboliserer et nytt alvor i norgeshistorien. Spørsmålet er om alvoret vil synke inn i nye læreplaner, eller om vi skal fortsette med gjenferd fra verden av i går.
