Formueskatten: Ikke et ja- eller nei-spørsmål

Bjørn Dæhlies utspill om formuesskatten var riktig og viktig. Ikke fordi den største utfordringen med formuesskatten er at Dæhlie og andre på formuetoppen i Norge må betale formueskatt, men fordi brorparten av de som råkes av formuesskatten ikke er i nærheten av å være like rike som Dæhlie. Jeg og Venstre tar derfor til orde for en drastisk endring, men ingen avskaffelse av formuesskatten. Ved å gradvis øke bunnfradraget, gi gründere med nye bedrifter gode særvilkår, og ved å gjøre det mer lønnsomt å bruke formuen på å investere i bedrifter enn i bolig, gjør vi formuesskatten mer målrettet og rettferdig.

I 2016 var det om lag 260.000 personer som betalte formuesskatt. Av denne gruppen har om lag 145.000 en beskjeden formue på mellom 1,4 og 3 millioner kroner. Det er heller ikke bare snakk om penger på bok, disse eier aksjer og verdier tilknyttet selskaper i egne og andres bedrifter.  I statsbudsjettforhandlingene har vi tatt til orde for en endring av bunnfradraget som ville komme disse 145.000 til gode. Dette vil nemlig si at Bjørn Dæhlie og hans likemenn- og kvinner fortsatt må betale formuesskatt.

Et skattesystem som gjør at alle bidrar, også de rikeste, er viktig og riktig for Norge.

Formuesskatten er mest skadelig for de som befinner seg i den umiddelbare oppstartsfasen. Det kan være trangt med kapital, og profittmarginene er usikre. En måte å sikre at formuesskatten derfor ikke treffer denne gruppen i like stor grad som andre, er ved å innføre en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av eget selskap. En slik rabatt vil gjøre det lettere for gründere som befinner seg i en spesielt sårbar situasjon, uten at vi undergraver formuesskatten i sin helhet.