En nødvendig styrking av Forsvaret

Den nye langtidsplanen for Forsvaret viser at regjeringen har tatt tidens alvor inn over seg. Den står som en velkommen kontrast til hvordan statsminister Jonas Gahr Støre har omtalt situasjonen, med størst bekymring for at nordmenn skal være bekymret for krig. Det viser seg at regjeringen har jobbet med faktisk politikk som samsvarer bedre med virkeligheten enn retorikken, og det er tross alt det viktigste. Det regjeringen nå skisserer, er i tråd med det Minerva mente var nødvendig i kjølvannet av Forsvarskommisjonens utredning i fjor.

Detaljene i styrkingen er interessante nok: Nye fregatter, flere brigader og økning i produksjon av ammunisjon. Mer bruk av hyllevare, som forsvarsminister Gram presiserte under pressekonferansen, er også positivt. Det skaper større smidighet, raskere leveranser og mindre fare for fadeser, slik som innkjøp av NH90-helikopteret. 

På NRKs Politisk kvarter tidligere i dag, viste lederen av Stortingets utenrikskomité Ine Eriksen Søreide til faren for at planen ikke følges opp fremover. For planen har lang horisont – helt til 2036 – og den vil koste: 600 milliarder mer i perioden, opp mot tre prosent av BNP når vi er i mål. Om fredsstemningen igjen brer om seg, er det lite fristende å bruke store penger på Forsvar. Dette har tidligere vært anført som en advarsel mot å etablere en for stor forsvarsstruktur. Det er nettopp en slik periode med lav betalingsvilje i egen sikkerhet vi – og Forsvaret – nå forhåpentligvis legger bak oss: Den virkelig store faren er nemlig å ha en for liten forsvarsstruktur. Kravet til politikerne må derfor være at de forplikter seg langsiktig på å finansiere behovet.