Historisk svak forsvarsregjering

Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa har de siste 23 årene vært tydelig for alle som har forsøkt å holde øynene åpne. Innenfor Russlands grenser har den autokratiske putinismen medført knebling, fengsling og drap på kritiske journalister og opposisjonspolitikere. Utenriks har Russland ført krig mot nabolandet Georgia i 2008, annektert den ukrainske Krym-halvøya og ført krig i Øst-Ukraina siden 2014, før det hele kulminerte med fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar i fjor.

Globalt er autoritære regimer på fremmarsj og dominerer stadig mer av verdens videre utvikling.

Til tross for dette er det allerede nå helt tydelig at Støre-regjeringen ikke følger opp sine valgløfter om å styrke Forsvaret og få forsvarsbevilgningene opp til minst 2 prosent av BNP. Tvert imot ser vi nå at BNP-andelen synker, Forsvaret nedprioriteres på statsbudsjettet og at realøkning er snudd til realreduksjon i forsvarsbevilgningene.

På toppen av denne umiddelbare og forbausende kursendringen har regjeringen gitt forsvarssjef Eirik Kristoffersen et mandat for hans neste fagmilitære råd, der forsvarssjefen blant annet bes om å utrede en utviklingsretning for Forsvaret med et bevilgningsnivå som ligger lavere enn den økonomiske rammen for gjeldende langtidsplan. Hva regjeringen ønsker å oppnå med dette bør den faktisk forklare, men konsekvensen av en slik utviklingsretning vil etter alt å dømme innebære en styrt avvikling av Forsvaret og en ren gambling med Norges sikkerhet.

Regjeringen burde gjøre det viktigste først og prioritere statens viktigste oppgave – sikkerhet mot ytre trusler. I stedet skjer det motsatte. Vi ser nå den svakeste forsvarsregjeringen siden 1930-tallet, en regjering som synes å mangle forsvarsvilje og som de facto nedprioriterer forsvarsformål langs alle mulige definisjoner av ordet «prioritere». I stedet er landbrukssubsidiene økt kraftig og regjeringen sløser bort penger på meningsløse og bakstreverske reverseringer av nødvendige reformer i offentlig sektor. Dette skjer altså mens vår aggressive nabo i øst fører krig mot Ukraina og autokratiene er på fremmarsj i verden. Det er vanskelig å tenke seg en sikkerhetspolitisk veikere og mindre ansvarlig regjering.

Uansett hvordan man tilnærmer seg spørsmålet om regjeringens forsvarsvilje de siste 18 årene, målt som vilje til å prioritere forsvarformål foran andre formål, finner vi det samme svaret: De to rødgrønne regjeringene prioriterte Forsvaret ned. Den blå regjeringen med Erna Solberg som statsminister og Ine Eriksen Søreide som forsvars- og utenriksminister prioriterte Forsvaret opp. La meg dokumentere påstanden:

BNP-andelen

Både Ap og Sp lovet før stortingsvalget i 2021 å fortsette økningen av forsvarsbevilgningene opp til 2 prosent av BNP. I det siste året før pandemien (2019), var andelen kommet opp i 1,86 prosent etter at den lå så lavt som 1,55 prosent i 2014. Vi var på stø kurs mot 2 prosent, og Solberg-regjeringen hadde en klar plan for å nå målet. Nå har BNP-andelen på ny falt til ca. 1,55 prosent, og Norge er et av svært få NATO-land som ikke lenger har stø kurs mot – eller en forpliktende plan for å nå 2-prosentmålet.

Statsbudsjett-andelen

I de rødgrønne årene 2007-2013 så vi en sterk økning i de samlede utgiftene på statsbudsjettet, men Stoltenberg-regjeringen lot forsvarsbevilgningenes andel av disse (eksklusive overføringene til statens pensjonsfond) falle fra ca. 4,1 prosent i 2007 til ca. 3,2 prosent i 2013. Forsvaret ble altså klart nedprioritert under Stoltenbergs regjeringstid. Etter at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tok ansvar og åpnet opp om tilstanden i Forsvaret i 2014, snudde Solberg-regjeringen utviklingen, og statsbudsjettandelen for forsvarsbevilgninger steg til ca. 4,4 prosent i 2021. Denne klare prioriteringen av Norges forsvar må ha vært for mye for Støre-regjeringen, for allerede i statsbudsjettet for 2023 er denne andelen igjen sunket til 3,8 prosent – et ganske dramatisk fall på bare to år (Statsbudsjettet «Gul Bok» 2023, side 211, tabell 2.2)

Realbevilgningene

Ifølge regjeringens egne tall, reduserte Stoltenberg-regjeringen forsvarsbevilgningene reelt (svekket kjøpekraft) med -0,8 prosent årlig i perioden 2009-2013. Solberg-regjeringen snudde utviklingen og økte de årlige bevilgningene reelt i perioden 2013-2022 med 3,7 prosent i gjennomsnitt. Forskjellen i kjøpekraftsutvikling er enorm. For 2023 har Støre-regjeringen snudd disse realøkningene til ny realreduksjon på 0,2 prosent (Statsbudsjettet «Gul bok» 2023, side 55, tabell 4.1, raden «Forsvarsformål»). Det betyr svekket kjøpekraft og svekket forsvarsevne.

Nasjonalt ansvar

Slik kan det ikke fortsette. Ingen kjenner fremtiden. Det har både vår fjerne og nære historie tydelig demonstrert. Vi skal heller ikke ta for gitt at amerikanerne for alltid vil akseptere å stille sine sønner og døtre kampklare for å forsvare en nasjon som ikke selv vil slåss for sitt eget land.

Regjeringen må holde ord og øke forsvarsbevilgningene til minst 2 prosent av BNP. Andre formål må rett og slett vike.