FRA PAPIRUTGAVEN

Teknologien er blitt politisk

Samfunnet vårt har ikke råd til den farlige presedensen «woke» setter.

Publisert

Woke-vekkelsen truer det mange i Vesten vil betegne som et godt samfunn; dens autoritære og illiberale krefter kan ikke lenger benektes. For noe av kjernen i woke-vekkelsens budskap er at objektiv sannhet og fakta ikke eksisterer, at alt handler om perspektiver og makt. Og fra først å avgrense seg til kansellering og sensur på noen få plattformer og et par universiteter i USA har den såkalte «wokeismen» etterhvert utviklet seg til å bli en politisk premisslegger for flere viktige samfunnsområder i Vesten. Forretningsverdenen er dessverre også blitt bitt av denne basillen i de senere år, – vi skal komme tilbake til Google som et prakteksempel på dette. Det er med andre ord på tide å våkne opp. Men for å kunne gjøre det, må man faktisk forstå wokeismens røtter og praktiske betydning.

Begrepet «woke» betyr i enkle trekk å være bevisst eller våken for å avdekke rasisme og diskriminering. Det kan i utgangspunktet ses som et sunt tegn i samfunnet at flere ønsker å stå opp mot ulike typer diskriminering. Den viktigste inspirasjonskilden for woke ligger i det vi kan kalle «kritisk teori». Den er i hovedsak opptatt av å avsløre og avvikle skjult diskriminering ved å synliggjøre «underliggende problematiske antagelser» som samfunnet er bygget på. Postmodernismen, som woke-bevegelsen også springer ut fra, bygger på tilsvarende antagelser. Felles for både kritisk teori og postmodernisme er at de avviser ideen om objektivt korrekt språk og sannhetssøken som kriterier for vitenskap og rasjonalitet. Det skyldes at makt kan utøves igjennom påstander om og håndhevelse av objektive kategorier. Derfor blir det opp til de undertrykte og marginaliserte å gripe til et mer «politisk korrekt språk» for å tvinge frem en ny virkelighet, en ny sannhet.

Identitetspolitikk, politisk korrekthet og kanselleringskultur er noe de fleste forbinder med «woke». Denne virkelighetsoppfatningen legger til grunn at «urettferdig makt» kan gjemme seg overalt, at den er til dels usynliggjort, og at diskriminering og skjevheter typisk er blitt internalisert som det normale. Det er med utgangspunkt i denne type oppfatninger at kansellering, offermentalitet og redusering av ytringsfrihet blir ansett som legitime mottiltak av de som har «våknet». Dette gir de «våkne» en enestående moralsk posisjon til både å se diskrimineringen og være de eneste som kan gjøre noe med den.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS