Marerittet på Frankrikes nasjonaldag

Dagen skulle vært en fest. Både for små og store, som hadde samlet seg langs paradegaten Promenade des Anglais, ved Middelhavet. 30 000 mennesker skulle se på fyrverkeriet.

Men tunisieren Mohamed Lahouaiej-Boulel ville det annerledes. Han hadde i flere dager testet ut muligheten av å komme kjørende med en tung lastebil, og om den kunne forsere sperringene. Det viste seg å stemme. Så klokken 22.32 14. juli dundret han rett inn i folkemengden med sin 19 tonns dødsmaskin, i mer enn 90 kilometer i timen.

Etter å ha forsert en sperring med to politibiler braste han videre. Mest mulig på fortauet – for å ramme flest mulig. En mann på scooter forsøkte å stanse ham, klamret seg fast til fotbrettet og slåss med føreren, men måtte slippe taket. Terroristen skjøt flere ganger mot politiet før han selv ble rammet av dødelige skudd.

Les også:

Pluss

Pluss

Grisehoder og sexdukker: Kun fantasien setter grenser for russiske påvirkningsoperasjoner

Tilbake på det som minnet om en slagmark lå blant annet 15 døde og 200 sårede barn. Gaten ble døpt om til Englenes promenade. I alt var det nesten like mange ofre som på Bataclan, men det fikk aldri like mye omtale. Frankrike var igjen rammet av islamistisk terror, for det viste seg at Lahouaiej-Boulel var radikalisert.

Dette tilhører dessverre ikke fortiden. 11. mai i år ble en 18-åring arrestert i den spanske byen Tarifa. Han planla å gjennomføre et tilsvarende attentat som det i Nice. Han hadde sluttet seg til IS og var klar til å sette planene ut i livet. Ifølge politiet var han «besatt av masseangrepene som er begått i Europa».

Hjemme hos mannen fant politiet propagandamateriale og en rekke elektroniske apparater. Han er siktet for medlemskap i en terrororganisasjon, forherligelse av terrorisme, selvopplæring (i Spania betyr dette å trene seg opp på egen hånd med sikte på å begå et terrorangrep), selvindoktrinering og indoktrinering av andre.

FBI hjalp til med å avsløre ham. Det er nok et eksempel på at det internasjonale samarbeidet er blitt mye bedre, og at man oftest klarer å avverge nye angrep, i hvert fall av en slik dimensjon. Men det er økt bekymring for radikalisering av unge, ja yngre og yngre, særlig via nettet. Europarådet holdt nylig en konferanse om det, og ti land undertegnet en egen protokoll.

Samtidig advarer ekspertene. En mer diffus, men like bekymringsfull trussel vokser frem i skyggen. I rapporten Global Terrorism Threat Assessment 2026 advarer Senteret for strategiske og internasjonale studier (CSIS) om et terrorlandskap som har blitt mer uforutsigbart enn noensinne, preget av fremveksten av afrikanske grupper, utviklingen i teknologien som brukes av jihadistiske organisasjoner og reduserte ressurser til bekjempelse. For selv om samarbeidet er forbedret, mangler det ressurser.

Rettsvesenet er bare så vidt ferdige med 14. juli 2016. Det var seks andre tiltalte. De ble dømt for medvirkning og terrorsamband og fikk fra to til tolv års fengsel. Den ene hadde skrevet til sin venn: «Kom igjen, last lastebilen med 2 000 tonn jern og til helvete med det, kutt bremsene på den, min kjære, så skal jeg se på», tre måneder før attentatet. Grunnen til at det har tatt så lang tid er at dommene har blitt anket flere ganger.

Les også:

Pluss

Pluss

Citizen Vigilante – rasistisk hat eller viktig advarsel?

Alex Iversen

Men i dag er ikke terror den største faren som truer Nice. Det er narkotrafikken. Senest 11. mai ble to drept og seks såret da en mann på sparkesykkel skjøt rundt seg med kalasjnikov. Bare noen kvartaler unna lå turistene og solte seg på stranden. Dette var nok et utslag av en «krig» som franske myndigheter nå anslår som like viktig som terror. 

Det er viktig ikke å glemme attentatet i Nice, nå som vi nærmer oss 15-årsdagen for 22. juli. Gjennom en fin og verdig serie med portretter har vi blitt minnet om de 77 personene som døde i regjeringskvartalet og på Utøya. Mange var altfor unge. Akkurat som barna i Nice. Terroren rammer blindt. Ofte de mest sårbare.