Frosne kriger
Verdenssamfunnet anerkjenner ikke grenser som endres ved militærmakt. Men kriger kjempes og vinnes likevel, og skaper såkalte frosne konflikter. Det er på tide å la noen av dem smelte.
Verdenssamfunnet anerkjenner ikke grenser som endres ved militærmakt. Men kriger kjempes og vinnes likevel, og skaper såkalte frosne konflikter. Det er på tide å la noen av dem smelte.
Etter et fullstendig og totalt nederlag på slagmarken i Andre Verdenskrig måtte Tyskland avstå store landområder til Polen. Det omstridte Alsace-Lorraine måtte endelig oppgis til Frankrike. Millioner av tyskere måtte bryte opp fra Polen og Tsjekkoslovakia — i Frankrike ble de boende som en minoritet. I dag er landene relativt gode venner. Det er historien om det fantastiske europeiske prosjektet som reiste seg i asken av Andre verdenskrig og om EUs vellykkede utvidelse østover. Men det er også et utgangspunkt for å reflektere over hvordan konflikter kan avsluttes.
Makt eller rett? Etter Andre verdenskrig har verdenssamfunnets svar i møte med territorielle konflikter nesten alltid vært å insistere på grensene slik de var før konflikten — status quo ante bellum. Tanken bak er god: Grenser skal ikke kunne endres ved makt. Befolkninger skal ikke kunne fordrives. Det skal gi en orden i det internasjonale systemet, og det skal frata potensielle aggressorer mye av incentivet for å innlede angrepskrig: Eventuelle gevinster ved krigen i form av grensejusteringer eller annekteringer vil ikke bli godkjent av verdenssamfunnet. I dagens verden er det krevende, om enn ikke umulig, for et land å leve med grenser som ikke anerkjennes.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
