© Kilian Munch
Kilian Munch / Norsk olje og gass / Flickr [CC BY-SA 2.0]
Fungerer Frp modererende?
Er store høyrepopulistiske partier en sikkerhetsventil mot ekstremisme og vold, eller utvider de rommet for hva som er akseptabelt? Trolig mest det første.
I går ble jeg invitert til NRK P2s program Studio 2 for å snakke om Frp og høyrepopulisme. Otto Haugs problemstilling var at siden høyrepopulistiske partier nå gikk sterkt frem i mange europeiske land, kunne det kanskje tenkes at det oppsto et parti til høyre for Frp i Norge.
Premisset er dobbelt problematisk. Som jeg har skrevet om flere ganger, senest for en måned siden, er det ikke riktig at høyrepopulistiske partier «fosser frem». Snarere er det slik at disse i de fleste land fikk et tydelig oppsving rundt asylkrisen i 2015-16, men at det senere ikke finnes noe tydelig tendens. De går frem i noen land, tilbake i andre.
Rom for bare ett parti
Det andre problemet er at Frp her fremstår som noe annet enn det vi ser i Europa. Det er riktig at Frp er mer moderate enn mange av de andre partiene. Men det som samler og karakteriserer de høyrepopulistiske partiene er at motstand mot innvandring, og som regel mot islam, er deres viktigste mobiliseringssak. Velgerundersøkelser viser at dette er riktig for Frp.
Så kombinerer de ulike partiene dette med andre saker, og mener ganske ulike ting. Noen partier er for eksempel pro-russiske, som i Frankrike og Italia. Andre er det motsatte, som i Sverige. Frp er offisielt mot Putin-regimet, men har flere fremtredende medlemmer, som Carl I. Hagen og utenrikspolitisk talsmann Christian Tybring-Gjedde som er markant mer pro-russiske, og som for eksempel vil oppheve sanksjonene knyttet til annekteringen av Krim.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her