KOMMENTAR

Norge føler en schizofren tilnærming, der retorikk og politikk peker i ulike retninger, og der ulike deler av en politisk analyse ikke henger sammen over hodet, skriver Nils August Andresen.

Schizofren Gaza-politikk

Espen Barth Eide vil ha fred nå, men også en løsning uten Hamas; press på Israel, men ikke sanksjoner. Dobbeltheten viser frem et Norge som ikke lenger har noen rolle i konflikten.

Publisert Sist oppdatert

Et bredt flertall i Stortinget stemte i går nei til samtlige 30 forslag som lå på bordet om sanksjoner mot og boikott av Israel. Noen av forslagene dreide seg også om langsiktig gjenoppbygging av Gaza.

Man kan i en viss forstand forstå at mange ble skuffet: Utenriksminister Espen Barth Eide var selv allerede i november ute i Klassekampen og advarte mot dobbeltmoral i behandlingen av Russland og Israel. Nå kommer ordene i retur, blant annet fra Lan Marie Berg, som overfor Dagsavisen kaller flertallets stemmegivning nettopp for «dobbeltmoral».

Poenget her er ikke at det hadde vært klokt å vedta de foreslåtte sanksjonene; det er snarere at regjeringen selv ved så mange korsveier har bidratt til å få sanksjoner til å fremstå som logisk – for deretter å trekke seg. Og den samme tilnærmingen har preget hele den norske politikken og kommunikasjonen rundt konflikten: Opp som en temmelig unyansert løve, og ned som en skinnfell som setter sinnene i kok på alle sider av debatten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS