For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Unge kvinner mot venstre
Skylden for kjønnspolariseringen legges stort sett ved unge menns føtter, til tross for at det er kvinnene som står for det virkelig store politisk-ideologiske spranget.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
De fleste av hovedstrømsmediene har rettet søkelyset mot den konservative trenden særlig blant unge menn. Mange er bekymret for utviklingen, og frykter høyreradikalisering og reaksjonære holdninger som hører hjemme i en fjern fortid. Menns angivelige høyredreining får ofte skylden for den økende politiske polariseringen.
At det ideologiske gapet mellom kvinner og menn øker, støttes av Gallup-undersøkelser. I USA, Storbritannia og Tyskland ser man en tydelig trend: Kvinner mellom 18-29 år er mer liberale/progressive enn menn i samme alder. I USA er «Gen Z-kvinner» 30 prosent mer liberale enn menn i tilsvarende alder.
Noe av det samme mønsteret kan vi finne i Norge. En måling gjort av NRK i forkant av fjorårets stortingsvalg viste at 51,6 prosent av unge kvinner ville stemme på partier som hører hjemme på venstresiden, mens bare 29,5 prosent av unge menn ville gjøre det samme. Ved valget fikk Frp rekordstor oppslutning blant menn under 35 år, med 38 prosent av stemmene ifølge SSB. Enkelte målinger viste en oppslutning på over 41 prosent for menn mellom 17 og 25 år, ifølge NRK.
Det digitale kjønnsgapet
Financial Times-reporter John Burn Murdoch skriver at menn og kvinner tilbringer stadig mindre tid fysisk sammen og stadig mer tid hver for seg på smarttelefonene sine. Dette kan være en forklaring på den økende politiske polariseringen mellom kjønnene. Særlig blant unge kvinner og unge menn ser man en betydelig forskjell på hva som dukker opp i feeden. Resultatet er at unge kvinner og menn stadig oftere befinner seg i helt ulike virtuelle bobler som nærmest kan minne om kjønnssegregerte rom, mener Murdoch.
Søkelyset og fokus i det offentlige ordskiftet har utelukkende blitt rettet mot menn og hva som dukker opp i deres virtuelle bobler. Den konservative trenden har ofte blitt knyttet til giftig maskulinitet og TikTok-fenomenet Andrew Tate og hans oppslutning blant mange unge gutter. Dette er selvsagt bekymringsfullt, men forklarer ikke alene den økende polariseringen blant de unge.
Murdoch mener at «MeeToo-bevegelsen» har vært hovedtriggeren bak en økende oppslutning om radikale feministiske verdier og ideer. Flere og flere kvinner peker på menn som hovedårsaken til urettferdige samfunnsstrukturer. Et forenklet virkelighetsbilde der menn er undertrykkere og kvinner de undertrykkede har fått stadig mer vind i seilene. TV-serien The Handmaid’s Tale har i så måte truffet tidsånden på en prikk. Overbevisningen om mannlig dominans og urettferdige mannlige privilegier har skapt et godt jordsmonn fra stadig mer utbredte mannsfiendtlige holdninger.
En ekstrem utvikling
Mange kvinner oppgir at de ser med stor skepsis på menns mer konservative instinkter, og sier at det er uaktuelt å date menn med klassiske konservative politiske ståsteder. Kvinner som befinner seg på den konservative siden av den politiske skalaen, kan i deler av samfunnsdebatten mistenkeliggjøres og omtales som «tradwives», ikke fordi de har noe ønske om å leve i en 1950-tallstilværelse hvor mannen er husets herre og ordet karrierekvinne ikke eksisterer, men fordi de har andre oppfatninger om likestilling, lønn, abort og organisering av hjemmet for å nevne noe. De beskyldes for å svikte laget og gå til sengs med fienden.
I Sør-Korea ser vi nærmest en ekstrem utvikling. Her får den radikale feministiske kvinnebevegelsen 4B stadig større oppslutning. Bevegelsen oppfordrer kvinner til å avstå fra sex, dating, ekteskap og barn. Gifter man seg, blir det sett på som å svikte sitt kjønn. Ved presidentvalget i 2022 var kjønnsgapet i landet blant unge menn og kvinner rekordstort. Mens unge menn stemte på det høyrevridde Folkemaktpartiet, stemte unge kvinner på Liberaldemokratene.
Situasjonen i Sør-Korea tjener som en advarsel til flere vestlige land. Når menn og kvinner drives fra hverandre, splittes samfunnet i to. Færre og færre gifter seg og stifter familie. I 2023 var fødselsraten i Sør-Korea på 0,72 fødsler per kvinne og er forventet til å falle til 0,65 dette året. 150 skoler i landet har rapportert til myndighetene om at de ikke har førsteklassinger.
Var det bedre før? Ja, tilsynelatende
Ifølge Financial Times fantes det ingen store ideologiske forskjeller mellom menn og kvinner mellom 18-29 år på 90-tallet. Både menn og kvinner befant seg innenfor det moderate liberale spekteret. Spoler man frem til 2024, har menn blitt litt mer liberale ikke mer konservative slik mange hevder, mens kvinner har blitt betydelig mer liberale. I politiske spørsmål knyttet til transrettigheter, klima, innvandring, antirasisme og Palestinernes rettigheter ser man nå langt tydelige skillelinjer enn tidligere. Menn har beveget seg litt til venstre for det de mente på 90-tallet, mens kvinner har beveget seg langt mer mot venstre.
Dette mønsteret ser man tydelig i Frankrike, Tyskland, Canada, Australia, New Zealand, USA og trolig også i Norge. Unge menns politiske ståsted er stort sett uendret de siste 25 år, mens kvinner har tatt et stort skritt mot venstre. Når unge kvinner gifter seg og får barn, beveger mange seg mer inn mot sentrum igjen, men denne tendensen svekkes naturligvis når stadig færre gifter seg og stifter familie.
De fleste samfunnsvitere er enige om at fremveksten av sosiale medier er en avgjørende faktor om man skal forklare venstredreiningen blant unge kvinner. Kvinner skårer i snitt høyere enn menn når det kommer til konformitet, og synes uenighet er mer ubehagelig enn menn. I snitt skårer også kvinner høyere enn menn på nevrotisisme. Behovet for å passe inn med resten kombinert med frykten for sosial avvisning og utenforskap kan dermed være en forklaring på hvorfor kvinner i større grad enn menn slutter opp om de rådende ideologiske oppfatningene.
Reaksjon mot en lite omtalt utvikling
En slags omforent meningskorridor særlig i hovedstrømsmediene er trolig hovedforklaringen på hvorfor det politiske gapet mellom kvinner og menn forklares ensidig med at menn har beveget seg mot høyre. Denne forklaringen er imidlertid sterkt preget av et rådende venstreorientert kjønnsnarrativ og holder ikke vann. Mange unge menns skepsis mot woke og progressive venstreradikale strømninger i politiske spørsmål trenger ikke være tegn på kvinnehat og fascisme, men kan like godt være en motreaksjon mot de sprang man har tatt til venstre i sentrale verdispørsmål de siste 30 årene. I en verden der forvirringen og fremmedgjøringen blant mange menn blir mer nærtagende, søker man seg tilbake til det faste, stabile og slitesterke.
Jeg for min del er mest bekymret for de sosiale konsekvensene av kjønnskamp og økende fiendtlighet mellom kjønnene. Jeg er såpass konservativ at jeg tror både menn og kvinner er best tjent med å møte hverandre i kjærlighet og respekt, fremfor frykt og mistenksomhet. Frukten av slike relasjonelle bånd mellom menn og kvinner er barn og familier. Med ekteskap som bærende samfunnskonstruksjon kan barn vokse opp i stabile hjem, dette har til alle tider vært et godt utgangspunkt for samfunn hvor mennesker kan trives og blomstre. Dette preget ikke akkurat parolene under feiringen av kvinnedagen i helgen, og det er vel heller tvilsomt at det vil gjøre det under fremtidige kvinnedagsmarkeringer.
