Gyldendal og Kari Marstein vil ikke lære

«Jeg håper forlaget tenker seg bedre om neste gang de er i en lignende situasjon. En ting er å skrive om private situasjoner, men dette er juridisk. Når de utgir en bok som omtaler anmeldelser, henleggelser og straffbare handlinger, bør man være ekstra forsiktig.»

Dette sitatet er hentet fra en Aftenposten-sak i 2018, der en kvinne reagerte på en passasje i Tomas Espedals nye bok Elsken. Dette var en roman som i anmeldelser ble kritisert for å mangle driv og motivasjon med unntak for ett sted: i en kort passasje der hovedpersonen forteller at han er blitt urettmessig beskyldt for voldtekt. Han innkalles til politiavhør og forklarer seg med at han og «Amy» hadde et kjæresteforhold, de hadde elsket, han hadde vært forelsket i henne, og nå, syv år etter, var eneste mulig forklaring på anmeldelsen at hun måtte være psykisk syk og dermed forklare seg falskt. 

Dette avsnittet skilte seg såpass mye fra resten av romanen at samtlige anmeldere hang seg opp i det. Det viste seg raskt at forfatteren selv, ett år tidligere, var blitt anmeldt for voldtekt. Anmeldelsen ble henlagt på bevisets stilling. Nå mente kvinnen seg uthengt i romanen, hun mente hun var gjenkjennelig, og hun opplevde seg anklaget for «falskt vitnesbyrd».