Selvsagt er Hamas en terrororganisasjon, Chaudry

Akhtar Chaudhry avlegger meg et par visitter i sitt innlegg «Å merke Hamas som en terrororganisasjon løser ingen problemer» i Nettavisen 19.10. Substansen i innlegget hans er så langt jeg kan se todelt: At Hamas er et produkt av Israels undertrykkelse, og at de som kritiserer Hamas for mye, ikke forstår hvor undertrykte palestinerne er.

Chaudry bør kunne takle kritikk av Hamas uten at Israel er målestokk og førstebeveger. For å si det litt pompøst: Palestinerne vil aldri få verken fred eller frihet så lenge all skyld skyves over på de andre, altså Israel og Vesten. 

På et tidspunkt, må vi jo håpe, vil palestinerne få sin egen stat. Hvordan skal den styres? Hvis Israel plutselig skulle ønske å være palestinernes gode nabo, så hjelper det lite hvis palestinerne fortsatt har et fascistisk-religiøst-fanatisk-suicidalt politisk lederskap som ikke bryr seg om befolkningen og som har investert så tungt i vold som levebrød. 

For dette er en nøtt: Israelerne har gang på gang gitt den korrupte populisten Netanyahu tilstrekkelig ryggdekning til å kunne klamre seg til makta. Det er ille. At Netanyahu ikke har forsvunnet ut av soga for lenge siden skyldes i hovedsak at han har fremstått som garantist for israeleres sikkerhet. Netanyahus sikkerhetstiltak har delvis vært drakoniske. Settlerpolitikken hans har vært destruktiv og kolonialistisk. 

Men skulle vi følge Chaudrys offerlogikk er Hamas og andre palestinske terrorgrupper skyld i alt sammen, ved å gjøre livet usikkert for israelere. Men her er vi nok ved en vesentlig forskjell på Israel og de palestinske myndighetene: Israelere tar til gatene i hundretusener. De gir høylytt uttrykk for at de ikke aksepterer Likuds premisser. Svært mange israelere vet at de har gjort gale valg. Svært mange israelere vet at det ikke nytter å lene seg på fatalisme og fortid. 

Slikt ser vi lite til på Gaza, naturlig nok, fordi Gaza er et diktatur. Vi ser det tilsynelatende heller ikke hos skribenter som Chaudry. 

Den evigvarende konflikten mellom israelere og palestinere kommer ingen vei uten flere moderate krefter. Det gjelder også på den palestinske siden. Den sikreste veien til mer vold, mistro og elendighet er å marinere seg i fatalisme og skjebneforestillinger, som i at alt ligger utenfor ens egen kontroll. Den fatalismen som Chaudry gjør seg til talsmann for er som gift. 

Kanskje oppfatter Chaudry Hamas som frigjøringshelter. De kalde fakta er likevel at Hamas ugjendrivelig viste oss hvordan de er skrudd sammen den 7. november. Man behøver ikke, slik Chaudry hevder, å være i en «pro-israelsk gruppe», for å se ganske klart at dette var terror. Om det var smart av Hamas å gå så brutalt til verks gjenstår å se. Det avhenger langt på vei av hvordan «palestinavenner» som Chaudry forholder seg til dem i tiden som kommer. 

Moderate flest forstår at det ikke er mulig for Israel å sameksistere med Hamas. Heller ikke i teorien. Ikke minst fordi Hamas i ekstremt klare ordelag, og i hele deres eksistens har tilbakevist alle tenkelige forsøk på kompromiss, både med Israel og med andre palestinere. Krig, martyrium, død og nullsum er de eneste rettene på menyen til Hamas. Hamas vil fortsette å bruke sin egen befolkning som biomasse og å kannibalisere på død og konflikt. 

Det er liten tvil om at Netanyahu har vært en ulykke for palestinerne (og israelerne). Israelerne bør og kan gå til valgurnene for endring. Det kan ikke innbyggerne i Gaza. Tvert imot. Hamas går heller til borgerkrig enn å gi plass til moderate krefter. 

Det er ellers mye rart i Chaudrys tekst. Han skriver at jeg «innrømmer» at «Israel ikke vil lykkes i å utslette Hamas». Men jeg har aldri påstått at Israel vil lykkes i å utslette Hamas. Man kan altså ikke innrømme noe man verken har sagt, tenkt eller gjort. Det jeg derimot har skrevet er at umulige forestillinger om å utslette Hamas på Gaza også vil innebære en grusom skjebne for de som bor der. 

Videre skriver Chaudry at jeg ikke nevner «den palestinske ledelsens historiske ansvar» (her mener Chaudry «den israelske ledelsens ansvar»). Det jeg faktisk skriver er det motsatte, nemlig at «Israel bærer et tungt ansvar for mye av den palestinske elendigheten.» 

Det rareste i Chaudrys tekst handler heldigvis ikke om meg. Han skriver følgende: 

«Å merke Hamas som en terrororganisasjon løser ingen problemer. Det kan kanskje gi en kortsiktig appell til menigheten, men det viser også at man har andre mål enn nettopp Israels sikkerhet eller palestinernes rettferdighet.»

Her melder det seg et helt kostebinderi av spørsmål. Chaudry avviser hele problemstillingen rundt en bevegelse som henretter over tusen sivile med sarkasmer og mistenkeliggjøring. Hvis noen måtte mene at Hamas er en terroristorganisasjon, bør de altså vite at de er del av den «menigheten» som ikke ønsker rettferdighet for palestinerne. Da sitter vi igjen med en ganske stor menighet. En menighet som kanskje blir enda større, siden de alle fleste «palestinavenner» slik jeg har oppfattet det, er tilhengere av en tostatsløsning, noe Chaudry ikke ser ut til å være. 

Hovedpoenget i min tekst, som Chaudry altså kritiserer, ser ut til å ha gått langt over hodet på ham. Hovedpoenget er at Hamas er en forferdelig katastrofe for Gaza, men også at terroren til Hamas bare delvis kan forklares som uttrykk for palestinsk desperasjon. Det er ikke rart at Chaudry steiler over den påstanden. All den tid han mener at Israel har «skapt» Hamas (om Chaudry mener dette i overført betydning eller som ren konspirasjonsteori er uklart). Sånn sett er Chaudry et klokkeklart point in case. 

For dette er et ikke altfor komplisert «regnestykke». 

De fleste vet at det tyske nazipartiets vei til makten blant annet skyldtes Versailles-traktaten, altså den fredsavtalen som ydmyket og ruinerte Tyskland etter første verdenskrig og som førte til manges nød. Men få vil si at jødedrapene på østfronten skyldtes Versailles-traktaten. Jødedrapene skyldtes nazistenes program og handlingene til terrororganisasjonen SS. 

At Hamas kom til makten med innbyggernes velsignelse, er tilsvarende et ganske klart utrykk for innbyggernes desperasjon. Terroren til Hamas er derimot resultat av «død-over-jødene»-programmet og handlingene til Hamas. Et resultat av antisemittisme, menneskeforakt, fanatisme og jihadisme. Det får vi da inderlig håpe at Chaudry er enig i.