Historiens slutt som bakteppe for konservatismen

Francis Fukuyamas konservatisme er ikke noe som er blitt tydeligere etter The End of History. Også dette verket er utpreget konservativt.

Nylig publiserte Minerva en poengtert og kort tekst om Francis Fukyamas konservatisme, som i all hovedsak er en bearbeidet utgave av et innledningsessay fra Torbjørn Røe Isaksen i boken Konservatisme. Ikke overraskende trekker man frem Fukuyamas kanskje mest kjente utgivelse The End of History and the Last Man. Denne har tidligere skapt både debatt og temperatur, spesielt på grunn av sin teori om  «historiens slutt », der det liberale demokratiet på mange måter er seierherren.

Røe Isaksen fortjener skryt for å dementere den utbredte myten om at boken prediker et slags stopp i historien, uten nevneverdig utvikling. Det ville være både uprofesjonelt og bombastisk av en såpass profilert og gjennomtenkt person som Fukuyama å fronte et slikt syn.