Likestillingspolitikk ved veis ende

«Dagens system likner mer på kjønnsdiskriminering enn likestilling.» Det sa 20 år gamle Sindre Grøv Svensen, som står på venteliste til det prestisjetunge studiet Industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU til NRK forrige uke. Og egentlig er det vanskelig å være uenig: Til tross for at de utgjør 67 prosent av dem som er blitt tatt opp på studiet i år, får kvinner to ekstra kjønnspoeng i konkurransen om å komme inn. Det er disse kjønnspoengene som har skjøvet Grøv Svensen ut fra en sikker plass på studiet.

Grøv Svensen er neppe alene – kanskje spesielt blant unge menn – om å mene at viktige aspekter ved dagens likestillingspolitikk oppleves mer som diskriminering enn som likestilling. Men hvordan havnet vi her? Og hvorfor er en så stor del av det politiske landskapet, også på høyresiden, så blinde for den opplevelsen?

Jeg tror vi har å gjøre med en generasjonsforskjell som vil bli tydeligere og tydeligere i årene som kommer – og som raskt kan, og trolig bør innebære slutten for det likestillingsparadigmet og den formen for likestillingspolitikk som i dag er rådende.