Høyre har stort potensial i utdanningspolitikken

I Minervapodden 17. september fremmer ansvarlig redaktør Nils August Andresen et godt, om enn fiktivt, kandidatur til ledervervet i Høyre. Han beskriver hvordan partiet har sovet i timen. Teorien er at Høyre har forvekslet ansvarlighet med systemtro, noe som har kostet partiet velgere. Det er uansvarlig å være tro mot et system som ikke fungerer.

Dette er den mest troverdige forklaringen på Høyres nedgang jeg har hørt, og gav meg lyst til å stemme på partiet igjen. Eksempelvis fungerer teorien svært godt på innvandringspolitikken.

Men når valgkomiteen spør om skole, forlater Andresen i stor grad forklaringsmodellen. I stedet påpeker han at Ap ved kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tatt noen fornuftige grep, slik som å anbefale mobilforbud, og hevder at rommet for Høyre dermed er lite. Konklusjonen blir at «vi gjenvinner ikke sakseierskap uten videre når andre partier konkurrerer. Det må vi leve med.»

Les også:

Pluss

Pluss

Hva gikk galt?

Nils August Andresen

Dette blir for slapt. Hva hvis vi i stedet tar ansvarlighetsteorien på alvor og spør om den kan stemme også innenfor utdanningspolitikken? Slik jeg ser det har vi åpenbart mye svikt i utdanningssystemet. La oss se på noen eksempler.

Lite for pengene

I Utdanningsspeilet kan vi lese at Norge har betydelig høyere kostnader per elev enn gjennomsnittet for OECD-landene. Samtidig presterer norske elever på snittet i matte og under snittet i naturfag. Må det være slik?

Andresen er inne på at trender har fått dominere, og at det er for mange lærere til at kvaliteten blir god. Men er det hele historien? Kan det finnes andre problemer med systemet som produserer disse dyre og middelmådige resultatene? Her er det rom for å utvikle ny politikk.

Konkurranse eller ledelse

Martin Bech Holte diskuterer i Landet som ble for rikt hvordan vi trenger enten konkurranse eller god ledelse for å få gode resultater. Osloskolen under Astrid Søgnen er et eksempel på hvordan vi kan få god ledelse selv uten konkurranse. Her finnes det et rom for Høyre. Hva er partiets plan for å utvikle skoleledelse i verdensklasse?

Åpning for konkurranse er også et område der Høyre har større spillerom enn Ap. Kanskje er det på tide å gi Jan Arild Snoen rett i at vi burde la friskoler konkurrere om å være gode, ikke bare om å være rare?

Omsorgssvikt

Les også:

Pluss

Pluss

– Hele skolen er blitt et digert eksperiment

Ole Martin Moen, som var med å starte Humanistskolen i Oslo, beskriver i Skolens omsorgssvikt at sviktende omsorg i skolen «er utbredt, kan være vanskelig å identifisere og har i mange tilfeller alvorlige konsekvenser for barna som blir rammet.»

Hva hvis Høyre tok denne systemsvikten på alvor? Kunne en da ha utviklet troverdig politikk som også reduserte utenforskap senere i elevenes liv? Kan dette avvæpne motstandere som mener at Høyre bare er opptatt av testresultater?

Forbedringsprivatister

Tusenvis av unge bruker mange år på å ta opp fag for å komme inn på studier. I noen tilfeller har disse kunstig få studieplasser, slik som medisin. Er dette god bruk av folks tid, den ultimate ressursen? Kunne vi ha endret systemet slik at folk kastet bort mindre tid samtidig som vi ivaretar folks behov for en ny sjanse?

Skole og innvandring

Vi behøver ikke å se politikkområder i isolasjon. Alt henger sammen med alt. Skole henger sammen med innvandring:

– Familien hadde et sterkt ønske om å la datteren gå på nærskolen. Etter seks år gir de opp og sender henne til privatskole. Kulturforskjellene ble for store, skriver Aftenposten.

Andresen påpeker at ansvarlighet handler om å være ærlig. Her finnes et rom for saklig ærlighet.

Mastersyken

Studier krever mye tid og ressurser både for studenter og samfunnet. Det er nå vanlig å være godt oppe i 20-årene før man virkelig bidrar. Andelen 19–24-åringer som studerer har økt fra 23 prosent i 1993 til 37 prosent i 2023. Det er betydelig. Hva har vi fått igjen for dette? Reallønnen har stagnert de siste ti årene. Kan vi tenke nytt her? Kanskje mer jobbing og mindre studier kan være bra for oss?

Studietilbøyeligheten kan også ha andre konsekvenser, slik som lavere fruktbarhet. Både fruktbarhet og økningen i tullefag er ting Høyre er opptatt av. Kanskje det er rom for sakseierskap her?

Mulighetsrommet

Det finnes flere eksempler på systemproblemer, slik som 

• gutters relative problemer i skolen;

• at alder og ikke mestring bestemmer når man er ferdig på skolen;

• sidemål;

• kjønnskvotering;

• økningen i forskning ingen leser;

• vanskeligheter med å tiltrekke internasjonale toppforskere;

• mangelen på mannlige lærere;

• det ufattelige omfanget av kjedsomhet;

• mange gründeres anstrengte forhold til skolen; og

• det absurde jaget etter å bli universitet.

Andresen er inne på behovet for en pakke i kutt- og skattepolitikken. Kanskje finnes det flere pakker Høyre kan tilby velgerne? Kanskje kan en godt gjennomtenkt og sammenhengende pakke som svarer på problemer i utdanning, innvandring, forskning, sløsing, fruktbarhet og produktivitet være attraktiv for velgerne? Det hadde vært ansvarlig og ikke minst forfriskende.

Den omtalte episoden av Minervapodden finner du her:

Minervapodden: Nils August Andresen – Dette ville vært Minervas Høyre