Hva er moralisme?

Vi trenger et skille mellom moral og moralisme. Men det er vanskelig å si hvor grensen går – og hva den går ut på.

Publisert

Vi trenger et skille mellom moral og moralisme.  Men det er vanskelig å si hvor grensen går – og hva den går ut på.  

Inntil nylig var ordet moralisme entydig negativt ladet. Ingen ønsket å bli kalt moralist. Moralisme ble oppfattet som malplassert moral, moral i utide, en vurdering – i praksis alltid negativ – med altfor svak begrunnelse. Er det et spørsmål om smak og behag, kan det umulig være et spørsmål om moral.  Moralisten derimot gir smaken en høy status: ”Jeg liker det ikke. Derfor er det moralsk forkastelig.” Er man anklaget for moralisme, er det en elendig begrunnelse man er anklaget for. Det er altså mulig å ha en moralistisk holdning til det som utvilsomt er moralsk forkastelig. Jeg ønsker å forsvare denne gammeldagse oppfatning av moralisme.

Greit å være moralist?I dag finnes en tendens til en annen språkbruk; det er blitt greit å kalle seg moralist. Moralisme oppfattes som et forsvar for moral, underforstått at samfunnet er blitt så moralsk forfallent at man må motvirke med moralisme.  Holdningen finnes til og med hos en solid filosof, som kanskje har uttrykt seg sleivete i et intervju. Uttalelsene er uansett et godt utgangspunkt.  

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS