Hva skal du bli når du blir stor?

Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem.

Det er et spørsmål de aller fleste har fått en eller annen gang i løpet av oppveksten. Mange unge jenter ville for 30–40 år siden svart flyvertinne. Å bli flyvertinne var som å skyte gullfuglen, kunne Laila Håkonsen fortelle til Aftenposten (9.10.2011). Hun fikk jobb i SAS i 1978. Fin uniform, eksotiske reisemål og høy status var forlokkende. Aftenposten kunne videre fortelle at søkerbunken ”tar helt av” og at Norwegian hadde til sammen 6000 jobbsøknader fra 2009 til 2011. Det er altså fremdeles mange som drømmer om å bli flyvertinne.

Flyvertinneyrket er et kvinnedominert yrke og ett av de få som betegnes i hunkjønn. Men flyvertinnejobben er ikke noen dans på roser. Her er det vaktarbeid og ingen 8-16-jobb som lett lar seg kombinere med ”normalfamilien”. Flyene går både sent og tidlig, og stoppene på ulike flyplasser på vakt betyr sjelden mer enn søvn og mat. Flyvertinner står og går i uniform, smiler og håndterer vanskelige kunder, samler inn søppel, stuer bagasje, har ansvar for sikkerhet. Ifølge Laila Håkonsen er ikke arbeidsplassen noe hvilehjem. Det stilles store krav, både psykisk og fysisk, og tempoet i løpet av en arbeidsdag, eller kanskje en svært tidlig morgenøkt eller sen kveldsøkt, er høyt.