Kåring av Miss Trans, Paris 2003. Foto: Deux esprits [GFDL, CC BY 3.0]
Klær skaper kjønn
Klær skaper folk, heter det. Men aller mest skaper klær kjønn.
De siste ukene har jeg festet meg ved et par hendelser som tilsynelatende ikke har noe til felles. Det første er Nils Bechs gjennombrudd i folkedypet. Det andre er en kritikerslakten av Iselin Michelsens nye singel. Det går en knapt synlig, men viktig tråd mellom disse to hendelsene: Våre forventninger til hva som er mandig og kvinnelig.
Mange av egenskapene vi tillegger kjønn, lærer vi inn via klærne våre, alt fra vi er barn. Gå i en klesbutikk og se gutteklær for små, blå superhelter, og jenteklær for små, rosa prinsesser. Motiver og tekst på gutteklær er preget av aktive ord og bilder, som bilkjøring, konkurranser, kamp og kontaktsport. Mens jenteklærnes ord og motivene appellerer til passivitet: «Pappas prinsesse», «Frozen Forever», ymse blomstermotiv, eller bruk av fuskepels. Sistnevnte er å kle opp jenter opp som søte små bytter for rovdyr.
Når barn blir voksne, fortsetter de strenge kravene til hvordan en kvinne og en mann bør se ut. Er en mann for velstelt og pyntet, kan vedkommende bli beskyldt for å være veik, femi eller homo. Er han for uflidd, kan han bli vurdert som en einstøing eller taper. Er en kvinne for jålete, kan hun bli omtalt som dum eller horete. Er hun for uflidd, kan hun bli omtalt som sur, mannshatende eller lesbe.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
