Kreativiteten og kunsten taper

Filmstudentene drilles i tekniske ferdigheter, og norsk film mangler originale, subjektive uttrykk. Filmskolen bør lære av arkitektstudiet, hvor kreativitet og egentenkning dyrkes.

”Får du veggen til å stå på modellen, skal du nok se at den ville stått i virkeligheten også!” Slik veiledet Lars Haukland meg på Arkitekthøyskolen da jeg en gang kom med en liten forespørsel vedrørende konstruksjonstekniske aspekter ved min suspekt utkragende murfasade. Før han pøste på litt superlim, og dermed var problemet ute av verden. En holdning som ikke bare er typisk, men en bevisst strategi på AHO: I enhver mulig konflikt har din skaperkraft forrang, virkeligheten konfronteres du tidsnok med.

Dette betyr ikke at vi innkodes med klisjeer à la: Et hus ikke er arkitektur før det lekker fra taket, men det er hevet over enhver tvil at fokus i studiet ikke først og fremst omhandler byggebransjens formaliteter og teknisk sedvane. Man kan argumentere for og imot denne holdningen, og jeg har selv satt spørsmålstegn ved modellen. Men prinsippet står fast, og hva man enn måtte mene om det, utgjør det et interessant sammenligningsgrunnlag til andre udannelser.