De har øyne, men ser ikke

«Det var den første hånden som noen gang var blitt strakt ut til Enoch siden han kom til byen. Den var varm og myk.»

Enoch er den atten år gamle Enoch Emery i Flannery O’Connors Wise Blood, og hånden han nettopp har trykket, etter to år i den fiktive byen Taulkinham, tilhører en gorilla. Gorillaen skal vise seg ikke å være en ekte gorilla som trykker hender utenfor en kino, men, selvfølgelig, et utkledd menneske. Når Emery som et barn forteller gorillaen om seg selv, svarer den «Dra til helvete». 

Denne scenen er beskrivende for atmosfæren som ellers preger denne mørke boken fra 1952, nylig oversatt til Klokt blod av Knut Ofstad og gitt ut på nystartede Briskeby Forlag. Det er et interessant tidspunkt oversettelsen kommer på: det foregår en kulturkrig i et visst land over Atlanteren, og stedet der handlingene i boken utspiller seg har en sentral plass i arven til dette landet og den samme kulturkrigen som river det i stykker. Jeg snakker selvfølgelig om Sørstatene, hvis egenartede hverdagsliv og kultur er et så sentralt element i romanen at den, i likhet med resten av O’Connors forfatterskap, regnes til sjangeren sørstatsgotikken. Dette er litteratur som kjennetegnes av en generell uhygge og forvirring hos menneskene i fortellingene, samtidig som den retter kritikk mot sosiale, etiske og økonomiske utfordringer i denne delen av USA. Som sin mor-sjanger (om man kan si noe slikt), gotikken fra 1700-tallet, preges fortellingene av det makabre, og de nærmest surrealistiske handlingene og plottene kan gi et hint av det overnaturlige, selv om sistnevnte holdes i sjakk av en skarp realisme. Sentrale forfattere er William Faulkner, Carson McCullers, Truman Capote og Tennessee Williams.