Med politikk i blodet

Kennedy, Bush og Clinton. Kinnock og Le Pen. Kirchner, Van Rompuy, Hækkerup og Ghandi. Selv i demokratier er det ikke uvanlig med politiske «dynastier»; familier hvor politikken tilsynelatende går i arv. Om ikke ved nepotisme, så gjennom et politisk «gen» eller en nedarvet interesse og engasjement for politikk.

I Norge har vi også våre politiske familier, hvor de mest kjente nok har vært Arbeiderparti-klanene Gerhardsen og Stoltenberg. Men de fleste partiene har sine familier. Og det virker som det er flere unge politiske arvinger i politikken i dag, enn før.

Det finnes ingen forskning på politikerbarn i Norge. Få forskere jeg ringer vil prate om temaet, rett og slett fordi de ikke aner noe om dette som fenomen, eller om omfanget. Men en gjennomgang av partienes nettsider, samt noen Google-søk, viser at visse etternavn går igjen: Stoltenberg, Sanner, Clemet von Tetzschner, Arnstad, Bondevik, Chaudry, Bjurstrøm, Sponheim, Tybring-Gjedde, Bernander, Thomsen, Evensen, Syse, Bakke-Jensen, Borten, Jagland, Leirstein, Widvey, Røberg-Larsen.