Jo mere klær folk kjøper, desto verre ser vi ut, skriver Pål Mykkeltveit.
Pixabay
Nordmenn kjøper altfor mye klær. Det er på tide med skyhøye tollmurer.
Kleskjeder som brenner varer, er bare et symptom på problemet.
De siste årene har enkelte latt seg provosere over meldinger om at store klesprodusenter brenner varene de ikke får solgt. I fjor ble det avslørt at Hennes & Mauritz i Danmark i snitt brenner 12 tonn klær i året. Nå i juli skapte det reaksjoner at Burberry brente varer for 320 millioner kroner i fjor. Akkurat selve brenningen får kanskje overdrevent mye oppmerksomhet. I seg selv har den en forsvinnende ubetydelig klimaeffekt. Og Spesielt i Burberrys tilfelle ligger det nok en patent bedriftsøkonomisk analyse til grunn. For egentlig er det den store overproduksjonen som fører til brenningen, som er problemet. Skaden oppstår nemlig med at altfor mye klær blir produsert. Tekstilindustrien står nå for oppimot 6,7 prosent av globale CO2-utslipp, mer enn for eksempel fly- og shippingbransjen, ifølge en kommentar i danske Politiken.
Klær er gratis
Overforbruket merker vi ikke minst i Norge, der klær praktisk talt er gratis. Ifølge en rapport fra Forbruksforskningsinstiuttet SIFO ble prisene på klær i Norge halvert mellom 1998 og 2014, samtidig som antall tonn importert er mer enn doblet siden tidlig på 90-tallet. Andelen av inntekten som gikk til klær og sko gikk kraftig ned frem til 90-tallet, men har vært noenlunde stabil siden. Og siden det har vært stor lønnsvekst siden den gang, betyr det at vi bruker stadig mer penger på klær. I 2012 utgjorde forbruket fire ganger så mye i realvekst som på begynnelsen av 80-tallet.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her