Om å se på det ene øyet

Humor handler alltid om kontekst. Derfor krysses grensen fra latter til latterliggjøring når konebankende muslimer parodieres på et Frp-møte.

Forestill deg følgende: En vanlig norsk student fremfører stand-up på en HF-fest på et utested i Oslo. Salen er passe hipsterpreget – litt pale ale her, en Sam Adams der, mens andre har kastet seg på den pussige ciderbølgen som hjemsøker vårt land. Et par stykker drikker vanlig pils, og vil, på forespørsel, kunne opplyse at de synes norsk IPA er ”hypa”, og at de savner de autentiske mikrobryggeriene de oppsøkte da de bodde i Brooklyn.

”Studenter,” begynner vår komiker, ”klager ofte over dårlig råd. Man ikke engang råd til mat. Det er svelt i hel. Det er enkel matte, det. Hundretusen i lån og stipend. Så må primærbehovene dekkes. Halvparten går til bolig. Og en vanlig norsk student drikker tilsvarende ti halvlitere øl i uken. Øl – det er jo en jævlig upresis betegnelse da, men jeg antar at de mener noe slikt som Ægirs IPA. Det blir femtitusen til, det. Og da er det ikke noe igjen til mat. Så sier folk: Ja, men kan ikke studenter jobbe ved siden av studiene da, for å tjene mer penger? Joda, prøv å jobbe du, etter å ha drukket ti pale ale. Lykke til.”