Strømpopulisme ingen sikker vinner

Denne uken annonserte Vladimir Putin delvis mobilisering i Russland, og raslet igjen med atomsabelen for å avskrekke Vesten. Så langt er det lite som tyder på at europeiske ledere lar seg avskrekke av disse truslene. Men det viktigste russiske tiltaket for å svekke støtten til Ukraina i Europa er gasskrigen. Kalde hus og skyhøye strømregninger gjennom vinteren skal tvinge frem så mye politisk misnøye at støtten til sanksjonene mot landet kollapser.

En slik tenkt svekkelse av sanksjonsregimet kan skje direkte ved at de store partiene i sentrum – sosialdemokratiske, konservative og liberale – endrer syn i møte med økte kostnader. Eller det kan skje indirekte via populistiske partier til høyre og venstre, som ved å vokse skaper et press for endring også nærmere sentrum. På begge fløyer er dessuten skepsisen til Vestens klare stillingstagen for Ukraina sterk. Venstresiden har sin tradisjonelle motstand mot alt som har med USA og NATO å gjøre i bagasjen. Høyrepopulistiske partier er ofte pro-Putin. Dermed skal det mindre til før disse partiene vil inngå kompromiss med Putin for å få bukt med høye energipriser.

I Norge ser er det liten uenighet om de økonomiske sanksjonene, som alle partiene stiller seg bak. Men Rødt og deler av SV er imot våpenstøtten. I Fremskrittspartiet har stemmer som tidligere har utvist forståelse for Russlands posisjon, som Christian Tybring-Gjedde og Carl I. Hagen, stilnet etter angrepet 24. februar. Men partiet, med Sylvi Listhaug i spissen, har funnet det opportunt å tone ned krigens betydning for kraftprisene, og heller rettet skytset mot kraftpolitikken (som partiet inntil nylig har støttet helhjertet).