Sanna: – Er det noe som får deg til å bli hos mannen din? Ja! Din egen vilje og viljestyrke!

Kjære Sanna,

Jeg har vært gift med mannen min i nesten 16 år. Vi har to fine barn sammen, en gutt og en jente, begge i tenårene. De siste et par årene har vært ganske krevende i ekteskapet og vi har vært på samtaler både på familievernkontoret og til og med hos en privat psykolog. Det har ikke hjulpet så veldig.

Nå har det klassiske skjedd, det jeg tidligere har sett blant mine venner og bekjente. Jeg har fått følelser for en mann jeg innimellom jobber sammen med. Han er ikke min kollega, men vi møtes ofte i forbindelse med jobb. Vi må av og til lunsje på grunn av felles prosjekter. Det er alltid noen andre til stede, så det har ikke skjedd noe, men jeg kjenner at han føler det samme som meg. Det er noe med gnisten som oppstår. Det hender at han tar på meg, på en tilsynelatende uskyldig måte. Jeg greier ikke å tenke på noe annet etterpå. Det er så elektrisk.

Jeg prøver virkelig å la være å mate følelsene for denne mannen, men det er vanskelig å ikke drømme om ham. Han har så mye av det min ektemann ikke har. Han er pratsom, hyggelig, åpen og nysgjerrig/utforskende. Han er rett og slett en smart og utadvendt type som er lett å like. 

Grunnen til at jeg skriver til deg nå er bomben som ble sluppet på jobben tidligere denne uken: Denne mannen har fått jobb på samme sted som meg. Ikke nok med det: Han blir avdelingslederen min. Han begynner om litt over tre måneder. Jeg har sendt ham en nøktern gratulasjon og ønsket ham velkommen. Han svarte like nøkternt, men likevel litt smart, tilbake. 

Jeg er redd for at dette blir enten min undergang eller mitt lykketreff.

Jeg er god venn med min ektemann, men jeg har ikke så store romantiske eller erotiske følelser for ham. Jeg lurer på om disse følelsene kan komme tilbake om jeg klarer å glemme denne mannen som nå skal bli min sjef. Men hvordan skal jeg glemme ham når jeg snart skal jobbe under ham og rapportere direkte til ham? Eller skal jeg bare gå fra min ektemann med det samme?

SANNA INTERVJUER:

Pluss

Pluss

– Kvinnenettverk i politiske partier er bare tull

Jeg er selv skilsmissebarn. Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var bare fem år, så jeg vet ganske mye hva en skilsmisse innebærer for barna. Hadde jeg ikke hatt barn, så hadde jeg trolig vært ute allerede. 

Det er ikke vold, rus, utroskap eller noen annen form for f**nskap i forholdet vårt, men jeg lurer på om det virkelig er de eneste grunnene til at man får lov til å gå?

Dette høres tullete ut, jeg vet, men jeg vet at min kommende sjef er relativt nyskilt og single. Jeg er faktisk redd for at han blir snappet opp om jeg ikke klarer å få fingeren ut nå. Jeg har så lyst til å være den som snapper ham opp. 

Du aner ikke hvor fortvilet jeg er. Er det noe som kan få meg til å bli hos mannen min, som jeg vet at jeg bør? 

Mina (41)

****

Kjære Mina,

Tusen takk for ditt spørsmål. Det er på mange måter et klassisk dilemma, men det ligger jo ingen trøst i at andre har vært i den samme situasjonen.

Er det noe som skal få deg til å bli hos mannen din, som du vet at du bør, spør du. Ja, det er det. Selvfølgelig. Din egen vilje og din egen viljestyrke.

Den sikreste måten å bli hos mannen din er å skaffe deg en annen jobb så fort som mulig slik at du slipper å utøve viljestyrken din daglig.

Nå vet jeg ikke hvor du jobber og hva slags stilling du har, men du bør i hvert fall gjøre det som står i din makt når det gjelder å finne en annen jobb før katastrofen er et faktum. Ute av syne, ute av sinn, som de sier. Det er lettere å glemme en mann du ikke treffer til daglig. 

Katastrofen behøver riktignok ikke å være et faktum for den andre måten å redde seg på er ren viljestyrke. Du har et langt ekteskap bak deg, så dette er neppe første gang du kjenner på denne typen følelser for en som ikke er din ektemann. Da kan du bare mobilisere styrken du har brukt tidligere. Lag en liste med alle feil og mangler ved denne mannen – og alle faktorer som gjør at det aldri kommer til å fungere. Har han barn fra før? Blir sikkert et helvete med tenåringsdatteren hans! Har han en hund? Det orker du ikke! Er ekskona en heks? Det vil du holde deg langt unna! Og så lager du en tilsvarende liste om mannen din og om livet sammen med mannen din, men bare med positive ting. 

SANNA INTERVJUER:

Pluss

Pluss

– Nesten 1 av 3 norske ungdommer er funksjonelle analfabeter

Husk også at runde 2 med dine og mine barn er mye mer utsatt for brudd enn runde 1. Det blir altså ikke nødvendigvis noe lettere med en ny mann og stebarn og ekser på alle bauger og kanter. Det er mange problemer du ikke engang klarer å se for deg nå. Ja, det er sikkert gnistring og god sex i et par år, men deretter er det vanlig hverdag der også – og den vanlige hverdagen er vanskeligere nettopp fordi man har alle disse ste-relasjonene å ta hensyn til. Jeg anbefaler ikke skilsmisse til noen, pleier jeg å si.

Jeg skjønner at det ikke er lett, men hva med å gi ektemannen og forholdet en ordentlig sjanse til uten noen forstyrrelser utenfra. Du forteller ikke hva som har vært krevende i ekteskapet de siste årene, men dere overvinner det i hvert fall ikke om du innleder et forhold til sjefen din.

Hva hvis du gir deg selv en tidsfrist? For eksempel ett år. I ett år skal du og din mann gjøre alt dere kan for å redde ekteskapet. Bytt parterapeut og se om det hjelper. Parterapi er jo ikke rakettvitenskap. Ulike terapeuter bruker ulike innganger og metoder. Noen har man bedre kjemi med. 

Hvis du fortsatt har lyst til å pakke sammen og bryte ut om ett år, så kan du gå. Et brudd må stå på egne bein. Altså, du må kunne stå i det også uten noen ny kjærlighet. Et slikt brudd er også lettere med tanke på fremtidig samarbeid med eksen.

Du har heller ikke møtt den siste flotte mannen, selv om han som du nå føler for, skulle bli snappet opp av noen annen. Og hvem vet, kanskje lander du etter hvert på at mannen din er den flotteste mannen som finnes? Han var jo det for 16 år siden!

Lykke til!

Sanna