Etter noen fantastiske møter på hoteller og ymse bøttekotter gikk Martine (39) fra samboeren sin. Nå vil hun tilbake

Kjære Sanna,

 For halvannet år siden gikk jeg fra samboeren og pappaen til mine barn til en ny mann. Jeg ble stormforelsket og trollbundet, helt uten forvarsel. Vi kjente hverandre litt fra før – han var kunden min (jeg jobber i finans) – og det sa BANG på en jobb-event med mat, drikke, underholdning og naturligvis: overnatting. 

Etter noen fantastiske møter på hotellrom og bøttekotter (ja, faktisk!) gikk jeg til slutt fra samboeren min. Bakgrunnen var den klassiske. Spenningen var ute av forholdet etter 15 år sammen, det var mest hverdager og logistikk, ikke så mye kjærlighet og sex. Den erotiske oppmerksomheten jeg ønsket meg, fikk jeg av denne kunden min. Jeg klarte ikke å stoppe det (jeg prøvde hardt et par ganger), så jeg tok steget ut av samboerskapet. Jeg klarte rett og slett ikke å være utro så veldig lenge, og jeg klarte ikke å stå imot kunden min.

Det brutale er følgende: Jeg ble trollbundet av noe som egentlig ikke fantes. Denne mannen som jeg trodde var fantastisk, er ikke så fantastisk. Jeg kan spare deg for detaljer, men han viste seg ikke å være så elskverdig i lengden allikevel. Vi er fortsatt sammen, men jeg ser ikke en fremtid med ham. Jeg kjenner nå savnet etter det gamle familielivet mer enn noe ønske om mer spenning. Min eks-samboer har også noen kvaliteter som er blitt synlige når jeg sammenligner dem med kvalitetene til flammen jeg gikk til. 

Barna tok bruddet veldig tungt, men de har heldigvis ikke gått mot meg og aktivt valgt bare sin fars side. De er hos meg annenhver uke og vi bor nær hverandre.  

Spørsmålet er: Kan og bør jeg slå opp med min nye flamme som jeg ikke bor sammen med og søke tilbake til barnas far? Vil min historie ha forgiftet alle muligheter til et vellykket forhold fremover?

Martine (39)

*****

Kjære Martine,

Fyttirakkern for en problemstilling! Jeg vet ikke helt om jeg føler med deg, du har jo rotet det ordentlig til, men jeg forsøker. Vi er jo mennesker og vi kludrer med ting fra en tid til annen. 

Jeg vil aller først si at det slett ikke er uvanlig at folk angrer. Dette har jeg hørt av alle samlivsterapeutene jeg kjenner, og i forbindelse med skilsmissebokprosjektene mine. Det er ikke alltid bruddene er 100 % gjennomtenkte og det er ikke alltid – som du er inne på – gresset på den andre siden er grønnere.  

Før min nåværende ektemann var jeg sannelig selv sammen med en mann som gikk fra meg tilbake til sin ekskone. Jeg vet ikke om det sier noe om meg eller om ham, men på sett og vis dro han jo den samme konklusjonen som du nå gjør. Et slikt valg er jo alltid basert på fornuft og felles historie, i tillegg til langvarig og dyp kjærlighet, forhåpentligvis. Det er jo på mange måter mye enklere å være sammen med den man har stiftet familie med enn å være sammen med en som har laget barn med en annen.

Spørsmålet ditt har selvsagt ikke noe fasitsvar, men gjør det for all del slutt med denne kunden din siden du nå vet at dere ikke har en fremtid sammen. Du tuller bort både hans og din tid ved å bli der. Jeg håper og går ut fra at han ikke er kunden din lenger slik at du slipper å forholde deg til ham i jobbsammenheng fremover. 

Etter at du har gjort det slutt med ham, kan du gjøre et  forsøk på å få tilbake eks-samboeren. Det er ikke sikkert han er så interessert, men om du viser anger og er ærlig og åpen med ham, så vil han kanskje bli mer mottakelig og medgjørlig med tiden. Men du må gi ham tid, mye tid. Han tar deg neppe tilbake med det første – om noensinne. Å fikse det som er ødelagt er ikke gjort i en fei. 

Jeg kjenner selv til flere situasjoner hvor «utbrytere» har kommet tilbake og det har blitt bra, men det er viktig at begge parter forstår hvilken maktubalanse en slik situasjon skaper til å begynne med. For det er dette som er faren: Eksen tar deg tilbake, men krever en betydelig payback slik at du hele tiden føler at du ikke er bra nok eller ikke strekker til. Eller at han rett og slett hele tiden mistenker deg for utroskap slik at ingen av dere får det bra. En kvinne jeg kjenner, som har en noe tilsvarende historie bak seg som deg, gikk tilbake til sin eksmann, men eksmannen krevde full kontroll av hennes telefon, e-post og sosiale medier. Han kjørte henne til jobben og hentet henne når hun var ferdig. Som du kan tenke deg: Det er jo ikke noe liv. Det varte heller ikke så lenge, det forsøket. Tillit tar lang tid å bygge opp,SS men rives ned i sekunder. 

Men når alt dette er sagt, så håper jeg selvsagt at din eks-samboer gir deg muligheten til å komme tilbake for barnas skyld – og for deres egen. Livet i en kjernefamilie er så uendelig mye enklere enn i en bonusfamilie. Og den spenningen, den har man uansett bare i et par år. Alle forhold blir hverdagslige i lengden, men det er jo til gjengjeld veldig mye lykke i hverdagen. A4-livet er litt underkommunisert og undervurdert. Spenning kan man søke på andre måter. Spill lotto eller hopp fallskjerm!

Jeg ønsker deg alt godt, Martine!

Sanna