Totalitært tospann

KOMMENTAR. Edvard Hoem oppfattet det som krenkende å sammenligne folkemordsfornekteren Jan Myrdal med holocaustfornekteren David Irving, og å sette likhetstegn mellom Hitler og Mao. Hoem har god grunn til å føle seg støtt, men mest fordi sammenligningen er adekvat.

Sosialismens ugress ar alltid bedre enn kapitalismens avlinger... Jeg tror det er bra å spise mindre. Hva er poenget med å spise mye og få en stor mage, som de utenlandske kapitalistene i tegneseriene? — Formann Mao

Den kommunistiske historiens brutalitet kan fortsatt relativt ubesværet fremstilles som sidespor i den historiske utviklingen, lost in translation mellom den marxistiske tesen om ”overgangsstadiet” til den ”reelt eksisterende sosialismen”.   Figurer som Lenin, Mao og Castro har fremdeles et romantisk skjær over seg, fullstendig frakoblet de erfaringene som omga dem og materialisert på t-skjorter og juggel i Camden Town - eller i enkelte populærhistoriske fremstillinger. Selv om de aller fleste nordmenn i dag tar avstand fra kommunismen som politisk system, lever mange i den forestilling at kommunismen var en god ide som gikk galt. Det er relativt stuerent å ha en plakat av Lenin eller Mao på gutteværelset, selv om Lenin og Mao var arkitekter bak mordene på millioner av mennesker. Mange foreldre ville oppfatte slike plakater som utrykk for at ungene utviser stort samfunnsengasjement. Det er lite trolig at en plakat av Joseph Goebbels eller Mussolini ville vekke den samme type begeistring.