Avkriminaliseringen kommer!

Minerva offentliggjør i dag en meningsmåling som viser en høyere oppslutning om liberalisering av narkotikalovgivningen enn det tidligere målinger har vist. Foreningen Tryggere Ruspolitikk har bestilt målingen. Minerva har snakket med foreningens nestleder Bård Standal.

- Dere har tatt initiativet til, og betalt for, denne meningsmålingen fordi dere mener at Actis’ sine målinger gir et feilaktig bilde. Hva er galt med Actis-målingene?

- Actis sin måling stiller spørsmålet om det «bør være lov å selge, ha og bruke cannabis i Norge». Det er tre spørsmål i ett. Å slå sammen dette er metodisk feilaktig og villedende, noe du lærer på grunnkurset i metode. Egentlig spør de kun om det mest ytterliggående, nemlig om «det bør være lov å selge». I tillegg kvalifiserer ikke Actis hva de mener med ”selge”, slik at det omfatter alt salg. Du må derfor svare nei på spørsmålet deres om du er mot at skolekorpset skal kunne selge cannabis på loppemarkedet.

- Actis vil kanskje si at denne undersøkelsen er like ledende?

Vi tror grunnleggende på en fakta- og kunnskapsbasert debatt. Vi ba derfor Respons Analyse om å hjelpe oss med å utforme spørsmål som var metodisk vanntette og ga oss skikkelige svar.

Vi har derfor utformet to spørsmål rundt cannabis. Det ene spørsmålet dreier seg om vi fortsatt skal kriminalisere bruken, og det andre om vi kan vurdere regulert omsetning av cannabis, dersom denne omsetningen skjer etter modell av måten vi i dag regulerer alkohol på.

- Oppslutningen om liberalisering er størst blant unge og i Oslo. Hvorfor er det slik, og hva betyr det?

Dette er i tråd med hva man ser i resten av den vestlige verden. Dette er i ferd med å bli et definerende generasjonsspørsmål hvor unge, urbane liberale står mot de eldre og rurale. Det er ikke tilfeldig at Bernie Sanders kjørte kampanje for regulert omsetning av cannabis, mens Donald Trumps nye justisminister ifølge New York Times har uttalt at han mente Ku Klux Klan var bra folk frem til han forsto at de røykte cannabis.

- Men på den annen side er de med høyere utdanning og høyere inntekt minst interessert i reform. Det tyder vel ikke på at dette er trendy?

Det vi ser er at støtten er veldig høy hos de aller yngste, de fra 16-24 år. Disse har ikke fullført studiene sine og har heller ikke kommet dit i livet at de har fått høye inntekter. Det vi ser fra andre land er at skiftet forblir. Dette følger samme mønster som homofile ekteskap. For hvert år blir alle et år eldre uten å skifte standpunkt. Om ti år er de som i dag er i gruppen 16-24 i gruppen 25-35 og med samme eller enda mer liberale tall enn i dag. De nye unge som kommer til vil ha samme syn som de yngste av i dag. Denne debatten er allerede over. Det tar bare en halv generasjon før det er åpenbart.

- Støtten til liberalisering ser ut til å være litt lavere blant dem mellom 35 og 44 år enn i andre aldersgrupper. Er det nervøse foreldre vi ser her?

- I aldersgruppene fra 35 og oppover varierer støtten for fortsatt kriminalisering lite. Her går det skarpe skillet midt i aldersgruppen 25-34. Er du under 30 og bor i Oslo er du mot kriminalisering. Selv om vi ikke har brutt ned svarene på andre norske byer, vet vi som nevnt fra andre land at støtten til liberalisering er sterkere i byene, slik at det er grunn til å tro at også unge i andre norske byer er motstandere av fortsatt kriminalisering. Når det gjelder støtten til regulert omsetning av cannabis går det blant de «voksne» et skille mellom aldersgruppene 35–64, hvor støtten ligger rundt 30 prosent, om vi tar bort vet ikke, og pensjonistene, hvor den faller til rett over 20 prosent.

- Blant de yngste er det mange flere som vil ha cannabis-pol enn andelen som vil slutte å straffe eget bruk. Er ikke det inkonsekvent?

- Jo. Det er nok et tegn på at debatten her i Norge fortsatt er i startgropa. Nyanser som er grundig diskutert og forstått i andre land, har knapt kommet på agendaen her. Det så vi tydelig da Hadia Tajik misforsto Bent Høies forslag om avkriminalisering og kalte det legalisering.

- Målingen er ikke brutt ned på parti, men på politisk blokk. Den viser nesten ingen forskjeller mellom venstre- og høyresiden. I de fleste land er det først og fremst venstresidens partier og de grønne som er pådrivere for liberalisering. Hvorfor er det ikke slik i Norge?

- Norge har dessverre ikke en særskilt intellektuelt rik venstreside. De miljøene som finnes har stort sett begrenset seg til argumentasjonsproduksjon til fordel for gamle analyser. På høyresiden har man derimot over lengre tid hatt tradisjon for intellektuell brytning og debatt. Spesielt har Civita og Minerva vært viktige her. Å justere kurs på dette området krever evne til reell nytenkning. Når den evnen gjenoppstår på norsk venstreside må man legge til grunn at det blir venstresiden som blir førende på dette området også i Norge.

- Selv om denne målingen viser bedre tall for dere som er forkjempere for liberalisering, er det fremdeles et klart flertall som er imot det som helseminister Bent Høie nå har tatt til orde for. Tror du han får sitt eget parti og sin regjering med på avkriminalisering?

- Ja. Denne diskusjonen er nokså ny for mange velgere. Dette er overraskende gode tall gitt hvor vi er i debatten. Debatten er åpnet. Om ti år vil det være et klart flertall for å regulere cannabis på samme måte som vi regulerer alkohol.

- Og uansett er det jo mulig at vi får en ny regjering neste høst, ledet av Arbeiderpartiet. Hva skjer da?

- Arbeiderpartiet ser at dagens politikk er en katastrofe. Den tar liv. Den øker den kriminaliteten den var ment å redusere. Den er et kostnadssluk. Og ikke minst: Den plasserer oss på feil sted i alle internasjonale relasjoner. Når dette politikkområdet, med alle sine helsemessige og menneskerettslige aspekter, diskuteres i FN, er våre venner Saudi Arabia og Filippinene. Alle forstår at det ikke kan fortsette.

Les også Bård Standals artikkel om Bent Høies ruspolitiske paradigmeskifte.