Adam Smiths opplysning banet veien for betydelige samfunnsforbedringer

Det finnes mange gode grunner til å minnes Adam Smith, den fremste skotske opplysningsfilosofen og første politiske økonomen, rundt 300-årsdagen etter hans fødsel (eksakt fødselsdato er ukjent, men han ble døpt 5. juni 1723). Adam Smiths opplysning innvarslet en ny tidsepoke, en industriell revolusjon og fremveksten av det moderne Vesten. 

Vi kan trygt si at det fantes en tid før og etter Adam Smith. Tidsskillet trer kanskje tydeligst frem i måten Smith, tilsynelatende for all ettertid, forandret vår forståelse av økonomiske sammenhenger og av politikkens innvirkning på den økonomiske og sosiale utviklingen i samfunnet. 

En stille revolusjon

Smiths stille revolusjon startet med å fastslå, stikk i strid med rådende merkantilistiske fordommer, at hensikten og formålet med all produksjon er forbruk, med andre ord å tilfredsstille våre behov. Målet var ikke lenger å oppnå et handelsoverskudd og akkumulere edle metaller. Dermed var økonomien plutselig til for alle. Det naturlige neste skrittet var for Smith å sikre at økonomien også skulle være åpen for alle å delta i, både som produsenter og forbrukere. På denne måten kan det sies at Adam Smith bidro til en gjennomgripende demokratisering av vår økonomiforståelse.

Alt dette og mye mer skrev Adam Smith utfyllende om i sitt hovedverk fra 1776, An Inquiry into the Nature and Causes of The Wealth of Nations (Nasjonenes velstand). Nasjonenes velstand er blitt stående som det mest innflytelsesrike produktet av den skotske opplysningstradisjonen. Over mer enn 1000 sider forklarer Smith de positive sammenhengene mellom fri handel, arbeidsdeling og økonomisk velstand. De mange historiske illustrasjonene av hvordan ulike institusjoner og politikk har påvirket den økonomiske utviklingen, i mange land og til ulike tider, fyller minst 75 prosent av bokens sider. Adam Smiths hovedverk mangler med andre ord ikke empirisk belegg.

Smith er alltid konsekvent i sin spesielle omtanke for de økonomisk svakeste i samfunnet, for «the labouring poor, that is the great body of the people». Dette gjenspeiler seg tydelig i Smiths politiske anbefalinger om alt fra rettslig likestilling, yrkes- og næringsfrihet, frihandel, avskaffelse av føydalvesen og regulering av lærlingeordninger, til retten til grunnleggende utdanning og et omfordelende skattesystem. 

Maktkritikk

Like konsekvent er Smith i sin skepsis til de mektiges «wretched spirit of monopoly and privilege». Det kommer aller tydeligst frem i Smiths frontalangrep på merkantilismens restriksjoner og monopolprivilegier, og i hans forsvar for alminnelig næringsfrihet og frihandel, på alle nivåer, fra det nasjonale til det internasjonale. 

Begrepene rent seeking og lobbying var ikke oppfunnet på Smiths tid, men de problemene som fulgte med forretningsfolks forsøk på å tilrive seg særfordeler gjennom politisk påvirkning hadde Smith særlig et våkent blikk for:

«The proposal of any new law or regulation of commerce which comes from this order (of men), ought always to be listened to with great precaution, and ought never to be adopted till after having been long and carefully examined, not only with the most scrupulous, but with the most suspicious attention. It comes from an order of men whose interest is never exactly the same with that of the public, who have generally an interest to deceive and even to oppress the public, and who accordingly have, upon many occasions, both deceived and oppressed it.» 

Statens oppgaver

Selv om Adam Smith selv var den første til å innse at han ikke kom helt i mål med sin opprinnelige ambisjon om å utvikle et sett av prinsipper for en opplyst politikk, med fremste mål «to extend the liberty and happiness of the people, and expand the power and the opulence of the nation», kom han likevel et godt stykke på vei. I Nasjonenes velstand skisserer og begrunner Smith hva han anså som statens oppgaver i samfunnet. Han la vekt på primæroppgavene forsvar, sikkerhet og en effektiv og upartisk rettsstat, men også på viktige fellesgoder og infrastruktur som han forstod det ikke var mulig å drive effektivt og forsvarlig i privat regi. For Smith var det også viktig å sikre gratis grunnleggende utdanning for alle – ikke akkurat noen selvfølge i Storbritannia midt på 1700-tallet.

I ettertid er det slående å lese hvor grundig Adam Smith gikk inn i spørsmålet om hvordan staten og det offentlige tjenestetilbudet bør organiseres, samt hvordan offentlige tjenester bør finansieres og betales. Smiths overordnede hensyn er å balansere effektivitet og kvalitet gjennom det vi i dag kaller hensiktsmessige incentiver, eller med Smiths egne ord: «structured as to engage the motives and interests of those concerned». Et høyst aktuelt tema innen offentlig økonomi, også i 2023.

Politisk økonomi

Etter å ha lest Smiths hovedverk skrev den franske økonomen Jean Baptiste Say følgende: «Når man leser dette verket blir en fort klar over at det ikke fantes noe slikt som politisk økonomi før Smith.» Som så mange andre, lot også Say seg imponere av Smiths evne til å kombinere undring, nysgjerrighet og idéinspirasjoner fra fjernt og nært, med en konstruktiv forestillingsevne som ble moderert av systematiske observasjoner og grundige historiske studier. Den spesielle overbevisningskraften i Smiths budskap skyldes nok i stor grad at han på vitenskapelig vis alltid lot empiriske fakta få det avgjørende siste ordet.

Nøkkelen til å forstå hvorfor Smiths ideer fikk så stor internasjonal innflytelse ligger i den nærmest umiddelbare berømmelsen han ble til del etter publiseringen av Nasjonenes velstand. Bokens innflytelse spredte seg raskt gjennom oversettelser til fransk, tysk, italiensk, spansk og dansk, noe som også fikk konsekvenser for Smiths påvirkning på norsk økonomisk politikk, spesielt fra midten på 1800-tallet.

Det varte heller ikke lenge før boken fikk politiske konsekvenser, spesielt gjennom avskaffelse og nedbygging av restriktive reguleringer og skatter, monopol-privilegier og høye tollbarrierer. Den første frihandelsavtalen mellom Storbritannia og Frankrike i 1786, undertegnet av den selverklærte Smith-disippelen William Pitt d.y., var et tydelig tegn. Mer generelt kom Adam Smiths hovedverk etter hvert til å inspirere en rekke reformer som fremmet generell næringsfrihet, frihandel og industriell utvikling – som motor for økonomisk vekst, høyere lønninger og økt velstand.

Smiths mest varige innflytelse på samfunnsutviklingen i ettertid må likevel forstås å virke indirekte, fra det fagfeltet han etablerte og som senere inspirerte flere generasjoner av økonomer. Det finnes knapt noen deler av dagens samfunnsøkonomiske fagfelt som ikke kan spores tilbake til innsikter og ansatser i Smiths hovedverk. Det sier ikke så rent lite.

Oppdagelsen av markedssystemet

Samtidig reiser det spørsmålet om hva som var Adam Smiths aller største bragd som opplysningsfilosof og politisk økonom – med varig gyldighet. Hvilken betydelig og unik innsikt er det Smith har etterlatt?

For økonomene Lionel Robbins og Friedrich Hayek, to av de mest grundige og reflekterte leserne av Smith, var det liten tvil om svaret: Det var Adam Smiths banebrytende forståelse av markedets overlegne evne til spontan koordinering av tilbud og etterspørsel, av forbrukernes og produsentenes planer og handlinger, ved hjelp av incentiver som er formet av markedets frie prisdannelse og frie konkurranse. 

Smith forstod tydeligere enn andre at en markedsøkonomi, omgitt av gode rettslige og regulatoriske rammebetingelser, var det økonomiske systemet som var best i stand til å tilfredsstille menneskelige behov og skape økonomisk fremgang for det brede lag av folket. Det frie samspillet mellom markedsdeltagernes handlinger i egen interesse blir i Smiths tolkning forvandlet til det felles beste, som om de var styrt av «en usynlig hånd»:

«…by directing that industry in such a manner as its produce may be of the greatest value, he intends only his own gain, and he is in this, as in many other cases, led by an invisible hand to promote an end (the public interest) which was no part of his intention.»

Styringsillusjoner

Denne positive innsikten finner sitt kompliment i Adam Smiths argument mot statlige styringsambisjoner og innblanding i markedsprosessen: 

«All systems either of preference or restraint, therefore, being thus completely taken away, the obvious and simple system of natural liberty establishes itself of its own accord. Every man, as long as he does not violate the laws of justice, is left perfectly free to pursue his own interest his own way, and to bring both his industry and capital into competition with those of any other man, or order of men. The sovereign is completely discharged from a duty, in the attempting to perform which he must always be exposed to innumerable delusions, and for the proper performance of which no human wisdom or knowledge could ever be sufficient; the duty of superintending the industry of private people, and of directing it towards the employments most suitable to the interest of the society.»

Denne innsikten foregriper Hayeks senere teori om markedets dynamiske bruk av desentralisert kunnskap og de iboende problemene med forsøk på å sentralisere spredt kunnskap. Dessuten griper Smiths innsikt direkte inn i den dagsaktuelle debatten, som finner sted i Norge og flere andre land om såkalt aktiv næringspolitikk, hvor det argumenteres for at staten bør gripe inn med større styringsambisjoner. 

Adam Smiths opplysningsprosjekt

Stiller vi videre spørsmålet om hvorfor akkurat Adam Smith var den som først kom på sporet av markedsøkonomiens velgjørende systemiske egenskaper, vel og merke innenfor et egnet institusjonelt rammeverk, blir det naturlig å tre ut av Adam Smiths politiske økonomi, i snever forstand. På den måten kan vi også yte respekt for det faktum at Adam Smiths politiske økonomi, fra første stund, var dypt forankret i et langt bredere perspektiv på samfunnet, som også omhandlet utviklingen av språk, moral, kunnskap, lover og politisk styresett – alt i en historisk kontekst og innenfor rammen av noen grunnleggende antagelser om menneskets natur.

Adam Smith ser ganske annerledes ut når vi forstår hans livsverk som en sammenhengende helhet, som et integrert opplysningsprosjekt, og som et unikt bidrag innenfor den skotske opplysningstradisjonen. La oss begynne med begrepet opplysning, som Adam Smiths samtidige, filosofen Immanuel Kant, forstod slik: Å tre ut av en tilstand av uvitenhet og selvpålagt umyndiggjøring. 

Adam Smith forstod godt at den uopplyste selvpålagte umyndiggjøringen var nært forbundet med fordommer, overtro og en grunnleggende pessimistisk holdning til menneskets muligheter og til fremtiden generelt – innlåst i et lukket verdensbilde. Adam Smiths livsverk var i høyeste grad et angrep på det han forstod som de mange ødeleggende og undertrykkende konsekvensene av lukkede forestillinger om mennesker og samfunn. Smith var en veiviser inn i det moderne, åpne samfunnet. 

I dette lyset handlet Adam Smiths opplysning først og fremst om myndiggjøring via økt kunnskap og bedre forståelse av årsakene til menneskelige fremskritt og samfunnsforbedringer, fra det vitenskapelige til de språklige, moralske og ikke minst de økonomiske og sosiale aspektene av våre liv. Etter inspirasjon fra sin lærer, Francis Hutchison, og i nær dialog med sin litt eldre venn David Hume, så Smith klart for seg muligheten til å utvikle en ny vitenskap om mennesket, dets natur og fremskrittsmuligheter, med observasjon og grundige historiske studier som empiriske verktøy. 

Menneskelige interaksjoner i sentrum

Smiths unike bidrag i dette prosjektet, også sammenlignet med Hume, er at han konsentrerer seg om å forstå hvordan utvikling finner sted når mennesker møtes og når de utveksler alt fra kunnskap og sympati, til varer og tjenester. Det er nettopp menneskelige interaksjoner i ulike sammenhenger, eller samspillet mellom mennesker om man vil, som Smith interesserer seg for og blir oppslukt av. Det unike i Adam Smiths bidrag må også forstås på bakgrunn av den avgjørende betydningen han tilla én helt bestemt menneskelig egenskap og tilbøyelighet: Det allmenne og naturgitte menneskelige ønsket om å stadig forbedre sin egen livssituasjon.

I Smiths verden var mennesket først og fremst en sosial skapning, og begrepet «egeninteressen» var aldri ment å formidle noe i nærheten av ren egoisme, snarere å romme en kombinasjon av materielle, moralske, intellektuelle og estetiske behov, som kan variere i sin innbyrdes relative styrke, alt etter situasjon og kontekst. Dette sammensatte og balanserte bildet av menneskenaturen er beviselig like mye til stede i Nasjonenes velstand som i Smiths første hovedverk, The Theory of Moral Sentiments (Moralske følelser).

Da Smith studerte astronomiens historie var det ikke astronomien i seg selv som Smith interesserte seg for, men snarere studiet av hvordan vitenskapelig kunnskap vokser og utvikler seg, stimulert av undring, overraskelser og beundring – innenfor et kunnskapsfelt hvor det var relativt enkelt å identifisere de store sprangene i kunnskapsvekst, basert på tilgjengelig historisk materiale. 

På tilsvarende vis studerte Smith ulike språk og retorikk for å bedre forstå hva språket og dets utvikling kan fortelle om samfunnsutviklingen og sivilisasjonsnivået i et land, samt for å tilegne seg kunnskap om ulike lands situasjon og historie på originalspråket.

Fra moral til marked 

Og da Adam Smith studerte hvordan personlige interaksjoner i sivilsamfunnets mangfold av moralske kretsløp bidro til å fremme gjensidig sympati og moralsk dømmekraft, blir vi vitne til et annet gjennombrudd, som ligner en hel del på «den usynlige hånden» vi finner i Nasjonenes velstand. I Moralske følelser tar Smith utgangspunkt i den delen av menneskets natur som i første rekke er motivert av å oppnå anerkjennelse og velvilje fra andre. Smith viser her hvordan dette motivet leder oss til å vise empati for andre, samt til å moderere og tilpasse vår egen adferd, slik at andre opplever oss som vennlige og imøtekommende.

Smith hadde også en metafor å by på i denne sammenheng, da han innførte begrepet om å søke veiledning hos den «upartiske betrakteren»: «the ideal man within the breast». Slik forklarte Smith hvordan vår moralske dømmekraft utvikles, gjennom frie menneskelige interaksjoner. Sånn sett spiller utveksling av empati i Moralske følelser en tilsvarende rolle som arbeidsdelingen og frihandelen spiller i Nasjonenes velstand. Parallellene er ganske slående: I våre personlige relasjoner søker vi anerkjennelse og velvilje fra andre. I vårt arbeids- og næringsliv søker vi å forbedre vår livssituasjon, med større vekt på de materielle sidene av våre liv. 

Forbedring og reform 

Det går utvilsomt noen tydelige røde tråder gjennom Adam Smiths livsverk som samler seg i konturene av en opplysningsånd som forstod at menneskets ønsker om forbedringer og fremskritt ligger dypt forankret i menneskenaturen. Gjennom systematisk avdekking av de viktigste kildene og virkemidlene til å realisere samfunnsforbedringer til det felles beste, bidro Adam Smith til å spre troen på at samfunnsforbedringer faktisk er oppnåelige gjennom velfundert politikk og institusjonelle reformer. 

Dessuten forstod Smith at gjennomtenkte liberale reformer kan sette i gang en velgjørende kjedereaksjon: Juridiske og politiske forbedringer leder til økonomiske forbedringer, som i sin tur leder til ytterligere forbedringer av samfunnets juridiske og politiske institusjoner. Det er kanskje ikke så rart at Adam Smith etter hvert klarte å overbevise hele den vestlige verden om at liberale reformer er den sikreste veien til samfunnsforbedringer, samtidig som han tok tydelig avstand fra dem som argumenterte for enten samfunnsomveltning eller status quo. 

En ny mentalitet 

Historien om Adam Smith er i stor grad historien om en internasjonalt orientert opplysningsfilosof og en reformorientert liberaler (det man i Storbritannia omtalte som en whig) som konsekvent forfektet «the liberal plan of equality, liberty, and justice». Men den aller viktigste ringvirkningen av Smiths livsverk var å gi varig næring til en ny utviklingsoptimistisk mentalitet som etter hvert kom til å inspirere en hel verden på en gjennomgripende måte. 

Det skal vanskelig gjøres å finne en annen enkeltperson som i like stor grad som Adam Smith har bidratt til opplysning i samfunnsforbedringens tjeneste. Kanskje bør vi også være ekstra takknemlige for at Adam Smith ble født for 300 år siden, og ikke for 30 år siden. Det er i det minste vanskelig å se for seg at de grensesprengende interessene, de bredt anlagte studiene og de tverrfaglige inspirasjonene som muliggjorde Smiths livsverk hadde hatt like gode muligheter til å gjøre seg gjeldende i vår tids smalt inndelte fagområder og disipliner. 

Adam Smith tenkte med andre ord ikke bare vertikalt, men også lateralt. Lateral tenkning utgjør, ifølge anerkjent forskning på kreativitet, en viktig kilde til utvikling av vår kreative forestillingsevne og nye kreative ideer. Vi har kanskje mer å lære av Adam Smith i tiden fremover?