Det begynner å bli pinlig for EU

En svikt i vaksineproduksjonen ved et anlegg i Belgia har medført at den etterlengtede leveransen av AstraZenecas vaksine til EU blir flere måneder forsinket. Dermed rammes også Norge.

For EU kommer denne forsinkelsen på verst tenkelig tidspunkt. Europakommisjonens arbeid med vaksinekjøp var allerede før forsinkelsen gjenstand for betydelig kritikk – blant annet fordi kommisjonen avslo å kjøpe flere doser av Pfizers nå godkjente mRNA-vaksine da EU fikk tilbud om det i juli i fjor.

Kommisjonen mente Pfizers vaksine var for dyr, og har blant annet i stedet prioritert en stor ordre hos AstraZeneca, som selger sine vaksiner til kostpris som en del av et ideelt samarbeid med universitetet i Oxford.

Denne prioriteringen ble kritisert allerede da det ble klart at det var Pfizers vaksine som først krysset mållinjen og ble godkjent for bruk. Israel er blant landene som gjorde store innkjøp, og allerede er kommet svært langt i vaksineringen. Nå som leveransen fra AstraZeneca er ytterligere forsinket, er Europakommisjonen i ferd med å miste ansikt.

Stemningen er derfor meget amper, og har utløst en intens konflikt mellom Europakommisjonen og AstraZeneca. Kommisjonen krever at AstraZeneca skal kompensere for de tapte vaksinene fra den belgiske produksjonen ved å sende vaksiner fra produksjonsanlegg i Storbritannia.

Dette har AstraZeneca så langt nektet å gå med på. I et intervju avviser selskapets daglige leder Pascal Soriot at AstraZeneca har brutt avtalen med EU. Han forklarer samtidig også at selskapet har hatt mindre tid til å skalere opp den europeiske produksjonen fordi avtalen mellom EU og AstraZeneca ble inngått på et senere tidspunkt enn avtalen med Storbritannia.

Årsaken til at kontrakten mellom EU og AstraZeneca ble inngått på et senere tidspunkt enn den britiske, har også en interessant forhistorie.

Opprinnelig var avtalen om leveranse av AstraZenecas vaksine til flere europeiske land inngått ikke mellom AstraZeneca og EU-kommisjonen; den var i stedet fremforhandlet mellom farmasøytgiganten og en koalisjon av europeiske land bestående av Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland allerede i juni. Men denne avtaleinngåelsen ble utsatt av EU-kommisjonen, som tok over forhandlingene og forsinket signeringen av avtalen til to måneder senere.

Så når AstraZeneca peker på at produksjonsproblemene har sammenheng med sen kontraktsinngåelse, er dette en implisitt, men bitende kritikk av hvordan Europakommisjonen har ledet arbeidet.

Svaret fra Stella Kyriakides, som har ledet kommisjonens arbeid med vaksinekjøp, er at hun ikke aksepterer premisset om at den som kjøper først, får først. Det er en argumentasjon med betydelige logiske brister. Dersom alle som vil kjøpe vaksiner, skal kunne få disse levert på samme tidspunkt som de som har har kjøpt på et tidligere tidspunkt, vil også andre land ha mulighet til å kjøpe vaksinene som er reservert til EU – noe jeg tviler på Kyriakides egentlig mener.

Enda verre er det at EU nå ser ut til å true med innføring av full vaksinenasjonalisme, ved å blokkere eksport av vaksiner som er produsert i unionen. Når det kommer til å hindre eksport av AstraZenecas vaksine ut av EU, virker det også helt søkt: Problemets utgangspunkt er at man mangler vaksiner i unionen – og ønsker å importere fra de britiske anleggene. Her har derfor EU ingenting å true med.

Alternativt kan EU hindre eksport av Pfizers vaksine, som unionen selv takket nei til å kjøpe mer av i sommer. Dersom EU går til et slikt skritt, som i realiteten innebærer at man stjeler andre lands vaksiner, som de selv ikke ønsket flere av, vil skandalen være komplett.

En slik handling vil ikke bare være ekstremt usolidarisk, den vil også gjøre det mindre attraktivt å produsere vaksiner i og til EU ved å skade unionens omdømme som en seriøs og ryddig forhandlingspart.

En langt bedre løsning for alle er at Europakommisjonen i stedet innrømmer at de så langt ikke har løst oppgaven godt nok.