Avkolonisering skaper mulighetsrom

Alexander Z. Ibsen skriver i Minerva 15. september at «antirasisme ødelegger for høykulturen». Han skriver også at når vi i SAIH lanserte vårt refleksjonsverktøy for avkolonisering av akademia, så var det et av flere eksempler på «trefninger og vådeskudd i kulturkrigen her hjemme». Det ser imidlertid ut til at Ibsen ikke har lest SAIHs resolusjon om avkolonisering, og gjør en vanlig feil når han antar hva avkolonisering betyr. Det handler ikke om å ta bort noe, sensurere eller utestenge, men går nettopp til kjernen av det akademia handler om: å stille kritiske spørsmål og utfordre etablerte sannheter. Og dermed åpne opp et mulighetsrom.

Høyere utdanning skal skape muligheter for studenter til å lære å stille kritiske og vanskelige spørsmål om hvor vi er i dag og hvordan vi vil leve i fremtiden. Det er et av de sentrale elementene i Humboldts idé av universitetet. Utdanning skal også hjelpe studentene til å undersøke kunnskapspraksis kritisk, deres opprinnelse og underliggende antakelser. Det er ved å utfordre og stille spørsmål ved dominerende diskurser i og utenfor akademia at kunnskap og kultur utvikles videre, er levende og ikke blir et nostalgisk luftslott.

Pluss

Antirasisme ødelegger for høykulturen

Dekolonisering og kvotering er i ferd med å undergrave den klassiske arven ved museer og universiteter.

Alexander Z. Ibsen

Gjennom historien har utdanning dessverre også blitt brukt til å legitimere undertrykkelse og kulturell dominans. Noe som har ført til en svekkelse og utryddelse av hele språk, kulturer og kunnskapssystemer og -praksiser. Våre partnerorganisasjoner, blant annet i Latin-Amerika, har bygget opp avkoloniserende initiativer for høyere utdanning fordi en eurosentrisk vitenskapstradisjon konsekvent har bygget ned deres muligheter til å videreføre, teste, forbedre og utveksle sine kunnskapssystemer, med resultat i alvorlige tap av kultur, språk, kunnskap og praksiser. Det har vært alvorlig for disse samfunnene, men det er også alvorlig for verden.

Konfrontert med dagens klimakrise er det utenfor tvil at vi som menneskehet er tjent med tilgang på størst mulig diversitet innenfor bærekraftige løsninger, både på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt plan. Dette er løftet frem av både FNs klimapanel og IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services), og i en slik kontekst er det en svakhet at Norge, for eksempel, så langt vi kan se ikke har tatt noen skritt for å forstå hvordan samisk kunnskap kan få en betydning for egne klimamålsetninger.

Med det som bakteppe, avkolonisering betyr ikke at det ved norske universiteter ikke burde undervises i Beethoven, eller at Homer ikke skal finnes på pensumlisten. Men vi må tørre å åpne opp for flere. Beethoven, Homer, og andre tenkere er viktige, men utgjør kun en liten andel av de ideene og kunnskapen som finnes. Heller enn å fokusere på hva man skal fjerne fra undervisningen og pensum, mener vi at studentene må få tilgang til ulike kunnskapspraksiser og at de må lære å kritisk undersøke dem.

For våre partnere globalt er ikke avkolonisering der for å ta fra verden vestlige kulturelle utrykk, som Beethoven. Vi er sikre på at vi finner Beethoven-entusiaster blant våre partnere, men det finnes en rekke usynliggjorte forfattere som vil tapes for alltid, dersom de ikke leses eller lyttes til. Vi jobber for å løfte frem stemmer som har blitt oversett, underkjent eller direkte ugyldiggjort. Det er kjernen i avkolonisering, en agenda som ikke en trussel, men som vil være en del av redningen.