– Lovpålagt kvotering er i utgangspunktet ikke et ønsket virkemiddel. Men fordi utviklingen mot bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet går tregt, sa NHO ja til å prøve ut kjønnskvotering i selskapsstyrer, sier direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom.
– Lovpålagt kvotering er i utgangspunktet ikke et ønsket virkemiddel. Men fordi utviklingen mot bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet går tregt, sa NHO ja til å prøve ut kjønnskvotering i selskapsstyrer, sier direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom.

NHO forsvarer støtte til statlig kjønnskvotering i private selskaper

– Likestilling i næringslivet må komme nedenfra og opp, sier NHO til Minerva – og forsvarer likevel tvungen kvotering fra toppen med at utviklingen går for tregt.

Publisert

 Regjeringen vil innføre krav om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i norske bedriftsstyrer etter å ha inngått en avtale med LO og NHO. Partene mener likestillingen går for tregt, og at det trengs sterkere lut til for å få inn flere kvinner.

Rammene for kvoteringen er ikke avgjort, men Nærings- og fiskeridepartementet har i utgangspunktet gitt tre alternative terskler for foretakene som skal omfattes av regelendringene: enten 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller 20, 30 eller 50 årsverk. Stortinget skal sette den endelige terskelen, og rundt 8000 bedrifter vil måtte forholde seg til regelendringen allerede fra nyåret. Frem mot 2028 skal omtrent 20 000 bedriftsstyrer ha kvotering.

NHO har tidligere vært svært kritisk til kvotering, og snuoperasjonen høstet krass kritikk fra Unge Høyres leder Ola Svenneby i Minerva torsdag

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS