– Står det norske selvbildet for fall? Ja, det håper jeg inderlig at det gjør.
For Bjørnar Moxnes er Epstein‑saken først og fremst et oppgjør med historien om Norge som mirakuløs fredsskaper.
– Jeg mener vi må tilbake til Oslo‑prosessen. Oslo-avtalen er jo utgangspunktet for Norges engasjementspolitikk i så grad. Gro Harlem Brundtland sa at dette var den største triumf i vår utenrikspolitiske historie, sier han når han blir spurt av Minerva.
I sosiale medier har et klipp fra 2021 gått viralt. Der blir Moxnes hardt irettesatt av daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide og tidligere leder av utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt fordi han stilte spørsmål om sammenblandingen mellom eliter innen diplomati, penger og politikk.
Moxnes sier det er arrogansen mot det som viste seg å være betimelige spørsmål, som er påfallende i dag. Og han setter det i sammenheng med et oppblåst, norsk selvbilde. Dette stammer tilbake fra Oslo-avtalen, mener han:
– Dette var definerende for Norges selvbilde og rolle i verden.
Han peker på at prestisjen fra Oslo‑avtalen åpnet dører – ikke bare for fredsarbeid, men også for norske nærings‑ og maktinteresser, og for finansiering av institusjoner som IPI og ulike amerikanske tenketanker. Dette mener han den kommende granskningen av UD vil måtte se på.
– Jeg tror det er viktig for å kunne få en forklaring på hvorfor pengene har strømmet til både IPI og andre typer stiftelsestenketanker i USA i tiden etter, som nettopp handler om Norges selvbilde som fredsnasjon. Og ikke minst de dørene det har åpnet til mektigere land også for andre norske interesser utover det å bare skape fred.
Samtidig understreker han at Rødt ikke vil bruke krisen til å kutte bistand, men til å flytte den.
– Rødt er ikke for å kutte, men det må være kontroll med det på en annen måte enn i vår fortid. Vi skal ikke slå ring rundt bistanden sånn den fungerer i dag. Én ting er helt åpenbart: Pengestøtten til tenketanker i Sveits og Washington DC skal bort.
Moxnes ser for seg at granskningen kan bli en slags «maktutredning» av UD‑systemet.
– Vi får forhåpentligvis en analyse og kartlegging av elitenettverkene i det utenrikspolitiske etablissementet i Norge på byråkrat‑ og politikersiden. Egentlig en liten maktutredning der som kan forklare hvordan dette kan ha skjedd, sier han.
Det andre av de to partiene på Stortinget som ikke har hatt noen befatning med UD-systemet slik det er i dag, er Frp. Partiets leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Per Willy Amundsen, har gjentatt at han ønsker storstilte endringer i måten norsk utenrikspolitikk forvaltes og drives.
Himanshu Gulati, som representerer Frp i utenriks- og forsvarskomiteen, ser på de samme avsløringene som et lenge etterlengtet bevis på at norsk bistandssystem er ute av kontroll – og som en sjanse til å redusere både volum og ambisjoner.
Der Rødt vil redde bistanden og rive ned selvbildet, vil Frp rive ned begge deler. Gulati mener Epstein‑dokumentene bekrefter langt mer enn partiets gamle fordommer:
– At det har vært mye råttent i bistand, det har vi vel skjønt og visst lenge. Men alt som har kommet frem i Epstein‑filene er utenfor selv vår villeste fantasi. Men for å få til en slik endring, måte det et jordskjelv til.
Han varsler at Frp vil bruke både granskningen og opinionen frem mot 2029:
– Granskningen skal ta lang tid. Det som kommer frem der, vil tvinge frem en debatt frem mot neste stortingsvalg. Men vi mener man ikke bør vente så lenge. Så foreløpig står vi litt alene, men jeg opplever vi har enorm folkelig støtte. Det er ingenting som skaper mer engasjement i sosiale medier enn disse spørsmålene, sier han.
I Stortingets spørretime sist uke hvor utviklingsminister Åsmund Aukrust stilte opp fra regjeringen, var budskapet det samme fra Frp: Norge bruker mest i verden, til for mange land og for mange formål.
– Glansbildet har slått sprekker, sa Gulati fra talerstolen.
– Ingen andre land i verden bruker så stor andel som oss på bistand, gjentok han.
På Misjonsalliansens frokostmøte 3. mars, var det tydelig at også bistandsindustrien frykter hva som kan bli resultatet av UD-granskningen. Tittelen på møtet var «Epstein og tillitskrise – kan bistanden gjøres til syndebukk?»
Erna Solberg, som representerte Høyre i panelet, la ikke skjul at skandalen forsterker en eksisterende mistillit hos deler av befolkningen:
– Det spiller inn i et mønster hos dem som allerede er kritiske til norsk bistand. Jeg mener bistand må jobbe med legitimiteten sin, for jeg mener helt ærlig den er utfordret nå, sa hun.
Norge gir i dag nesten 60 milliarder årlig i bistand. Det aller meste går til andre prosjekter enn fredsarbeid, som er de mest skandaliserte områdene etter Epstein-avsløringene.
Erna Solberg viste imidlertid til at hele bistandsområdet er fullt av utfordringer som kan rokke ved legimiteten ved systemet, når det er en krise, slik som nå:
– Bistand skaper avhengighet mange steder og holder korrupte regimer på plass, sa hun
Øvrige paneldeltagere var mer bekymret for at bistanden skal bli syndebukk. Gunvor Knag Fylkesnes fra Plan Norge advarte mot å trekke hele industrien ned:
– Jeg håper ikke det blir en nedtrapping. Det er viktig at vi kommer til bunns i denne skandalen, men at vi snakker nyansert om det. Vi må erkjenne at det er en skandale som må granskes, men samtidig ikke male over med bred pensel.
Arbeiderpartiets Monica Nilsen advarte mot at hele sektoren blir dømt ut fra Epstein‑saken alene.
– De som ønsker å ramme norsk bistand, bruker denne saken til sin fordel. Men jeg tror at det er såpass mye å vise frem som ikke gjør at det blir en så stor utfordring.
Erna Solberg, som var den klart mest kritiske i panelet, avsluttet med følgende formaning til de fremmøtte bistandsorganisasjonene:
– Vis resultater i en større sammenheng. Og det er altfor mange av dere.
– Vi er enige med Frp i at det må en grunnleggende opprydning til, oppsummerer Moxnes.
– Men vi ønsker å bruke det til å få kontroll på pengebruken og styrke fattigdomsbekjempelse og FN‑arbeid, ikke til å demontere hele bistandsprosjektet.
Han mener noe av forklaringen på at Rødt og Frp står samme sted i kravet om granskning, ligger i at begge plukker opp uro i opinionen:
– Frp i opposisjon har en del sunne populistiske instinkter og lytter til hva som rører på seg blant folk, sier Moxnes.
– Forskjellen er at de vil bruke det til å kutte, mens vi vil bruke det til å flytte pengene vekk fra elitenettverk og over til de som faktisk trenger dem.
Gulati understreker på sin side at Frp ikke kommer til å nøye seg med kosmetiske endringer.
– Vi er ikke interessert i bare å flytte litt på pengene innenfor samme system. Hvis denne granskningen bare ender med at noen få enkeltpersoner blir hengt ut, og UD kan fortsette omtrent som før, da har vi mislyktes.
For Moxnes ligger hovedproblemet i de tette båndene mellom politikere, byråkrater og utenlandske tenketanker.
– Når den samme lille kretsen veksler mellom å sitte i UD, i styrerom i Genève og New York og i norske selskapsstyrer, sier det seg selv at kontrollen svekkes, sier han.
– Vi trenger et oppgjør med det utenrikspolitiske elitediplomatiet, ikke bare en ny kommunikasjonsstrategi for UD.
Gulati peker på det samme fenomenet, men trekker en annen konklusjon.
– Det er nettopp fordi det har vært en så tett symbiose mellom UD‑topper, stiftelser og internasjonale nettverk, at folk der ute har mistet tilliten. Vår rolle er å sørge for at norske skattebetalere ikke lenger finansierer den typen klubb, avslutter han.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
