Siste nytt fra Dublin

Sally Rooney er et vaskeekte litterært fenomen. På få år har hun vunnet posisjon som en av verdens mest suksessrike og populære forfattere. Bøkene som har vunnet henne denne plassen, Conversations With Friends og Normal People, er ikke bare populære bøker i seg selv, men har også antatt rollen som noe av et tidsbilde av millenniumsgenerasjonen.

I så måte har Rooneys karakterer fanget tidsånden for menn og kvinner i tyveårene de siste fem årene. Dette har særlig vist seg i bøkenes politiske anliggende og i karakterenes overbevisninger. De er sosialister eller marxister, de diskuterer temaer som feilbarligheten til det meritokratiske systemet samfunnet er bygd opp etter og uroer seg over en kommende klimakatastrofe.

Politisk og samfunnsmessig utvikling ga Rooneys to første bøker vind i seilene. Bernie Sanders var på fremmarsj i USA, og i kjølvannet av ham fulgte en politisk vekkelse på venstresiden sjelden sett i landet. I Storbritannia inspirerte Jeremy Corbyn en generasjon dømt til apati under New Labour. Sjelden har verdens lesere vært mer klare for bøker som Rooneys.

Bok

Beautiful World, Where Are You

Sally Rooney

Farrar, Straus and Giroux, 2021

Ved utgivelsen av hennes seneste bok, Beautiful World, Where Are You, har vinden snudd. Sanders tapte og den amerikanske venstresiden er i villrede. Corbyn er på sin side persona non grata i britisk politikk og hans tidligere støttespillere marginalisert. I likhet med verden rundt dem, er det et mer voksent og pessimistisk rollegalleri vi møter i Rooneys nye bok. Verden har beveget seg videre, og drømmerne fra Rooneys tidligere romaner er vokst opp – i hvert fall til dels.

Å vokse opp

I Beautiful World, Where Are You følger vi to separate par: Alice og Felix, samt Simon og Eileen. Den vellykkede forfatteren Alice har etter et nervøst sammenbrudd slått seg ned i et stort hus på den irske landsbygda. Gjennom Tinder møter hun Felix, som er fra området og jobber i et Amazon-lignende varehus.

I Dublin følger boken Eileen og Simon. Eileen er en studievenninne av Alice og en aspirerende forfatter. Karrieren hennes har imidlertid stagnert i en dårlig betalt assistentstilling i et litterært tidsskrift. Eileen trakter etter Simon, som hun har kjent siden barndommen.

Kapitlene i boken skifter mellom de to parene, før de til sist samles hos Alice. Kapitlene bindes sammen av en e-postutveksling mellom Alice og Eileen, og det er fra disse e-postene det politiske innholdet i boken først og fremst kommer frem.

Kjente takter

Historien Rooney forteller spiller på mange av de samme strengene som hennes tidligere bøker. Vi introduseres for nok et rollegalleri av intelligente og veldig verbale unge voksne med base i Dublin. Denne gang ferdig utdannet. De er alle på et eller annet vis litterært anlagt, og minst én ender opp med en litterær karriere. Minst én av de kvinnelige karakterene har et vanskelig forhold til voldelige eller på andre måter mislykkede foreldre.

Karakterene i Beautiful World, Where Are You er eldre enn i Rooneys tidligere bøker, og står overfor andre spørsmål og realiteter enn i Conversations With Friends og Normal People. Imidlertid er de fortsatt like idealistiske og like av sin tid som i de foregående bøkene.

Digital kommunikasjon har tidligere blitt innarbeidet hyppig i Rooneys romaner, men de fulle e-postene som i hennes seneste verk får egne kapitler, er nye. Ettersom handlingen i seg selv nærmest utelukkende handler om de ulike relasjonene mellom de fire karakterene, er det fra e-postene forfatteren presenterer de mer eksplisitte ideene i romanen.

Særlig dreier e-postutvekslingen seg om å bli voksen og å finne sin plass i en verden preget av store politiske og samfunnsmessige kriser. Hvordan skal man forholde seg til klimaendringene som blir stadig mer påtagelige, og er det forsvarlig å sette barn til verden om man tror den snart nærmest vil gå under? Er ens egen livsførsel forenlig med ens politiske overbevisninger, og hva skal man gjøre om den ikke er det?

Wikipedia-litteratur

Selv om e-postene er et avbrudd fra handlingen som sådan, er de ofte et uvelkomment avbrudd. E-postene er ved flere anledninger skrevet i lange summariske avhandlinger om temaene og spørsmålene som diskuteres. At de av og til føles som Wikipedia-artikler er ikke tilfeldig. Karakterene referer eksplisitt til sider og innholdet på sidene de har lest.

E-postene i seg selv flyter heller ikke som de burde. De rommer ofte både kommentarer fra en karakter på noe som skjedde i forrige kapittel, så vel som en utredning av et gitt spørsmål. Dette gjør for brå skift i tone, som når Eileen i en mail går fra å beklage seg over at Alice ikke virker å ville møte henne i Dublin etter et langt fravær, til en tirade i neste setning.

Ideene Alice og Eileen diskuterer fremstår også som langt fra livene de blir vist å leve. Det virker som om de forsøker å overbevise hverandre om at dette er saker som faktisk påvirker livene deres, heller enn at de faktisk gjør det. Ingenting leseren presenteres for vitner om at temaene påvirker karakterenes liv på noen måte.

Dette gjenspeiler et spørsmål som ofte har oppstått i lesning av Rooneys bøker: Kommenterer hun på gapet mellom liv og lære i karakterene sine og deres overfladiske politiske holdninger, eller skriver hun genuint?

Verbal konkurranse

Rooney er på sitt beste når hun skriver dialog. I intervjuer av Rooney og i omtaler av bøkene hennes har det blitt påpekt til det kjedsommelige at hun i studietiden konkurrerte i og vant europeiske debattkonkurranser. Rytmen av en debatt og logikken som driver den har imidlertid blødd over i dialogen i bøkene hennes.

Dialogen føles ofte som en verbal duell – særlig i partiene hvor Felix og Alice figurerer – og man kan vanligvis slå fast om en gitt utveksling ender med uavgjort eller seier til en av partene. Premien er som regel emosjonell dominans over motparten, mens uavgjort ender i misforståelser eller samtaler som umerkelig bryter sammen. Av romanens karakterer er Felix den som er mest bevisst dialogens debattaktige karakter. Som han på et tidspunkt påpeker til Alice, klarer han aldri å slå henne.

Det er situasjonene hvor den verbale sparingen munner ut i uavgjort Rooney beskriver best. Det er en flyktig kvalitet over disse scenene hvor kommunikasjonen mellom to karakterer nær umerkelig bryter sammen. Spesielt godt skildret er dette i første møte mellom Felix og Alice hvor det virker som om de vil tilbringe natten sammen, før en feilkalibrert kommentar fra Felix og et skarpt svar fra Alice ødelegger øyeblikket som holdt på å ta form og sender begge hvert til sitt med en ubestemmelig følelse av å mislykkes.

Som Christian Lorentzen har påpekt i London Review of Books, var Normal People i stor grad preget av en lang rekke beregninger av statusforhold. Marianne er fra en mer velstående familie, men Connell er populær på skolen. Connell er mer fysisk dominerende enn Mariannes nye kjæreste, men han er til gjengjeld mer velstående enn Connell. Hvem ender opp på topp, og hvilke kvaliteter tilkjennes mest status? I Beautiful World, Where Are You er det snarere dialogen som driver dynamikken mellom karakterene. Klarer Felix å utmanøvrere Alice verbalt, eller må han ty til grovere virkemidler for å beseire henne?

En roman for fansen

Beautiful World, Where Are You byr på lite nytt fra Rooney. Karakterene hennes fremstår som remixer av de fra tidligere bøker og handlingen tilsvarende. Hvorvidt boken vil slå an eller ikke belager på om man liker måten Rooney skriver karakterer på og de minimale handlingene hun utsetter dem for.

Rooneys siste bok er imidlertid en tyngre affære å lese seg gjennom, og dens svakheter blir som en følge mer påfallende. Ideene hun introduserer leser for faller også i stor grad gjennom, da de presenteres på en lite hensiktsmessig måte.

Rooney blir sakte, men sikkert eldre, og karakterene hennes følger etter. Det gjenstår å se om leserne følger henne på veien.