Det jødiske Norge kan forsvinne

Moses ble født inn i en fattig jødisk familie i Dessau i dagens Tyskland. Han oppviste tidlig en spesiell intellektuell begavelse, og familien drømte om at han skulle bli rabbiner. Men den unge gutten ville det annerledes, ble selvlært innenfor språk og vitenskap, og endte i stedet opp som den ledende skikkelsen i haskalah-bevegelsen, den jødiske opplysningstiden på 1700-tallet.

Bakgrunnen for haskalah-bevegelsen var på den ene siden en europeisk opplysningstid som for første gang gjorde det tenkelig at jødene kunne aksepteres i samfunnet, og på den andre side en religiøs tradisjon som mange europeiske jøder opplevet som bakstreversk og autoritær. Moses trodde på reell integrasjon, der det jødiske kunne blomstre i det tyske.

Moses Mendelssohn ble en lysende skikkelse i jødisk historie. Hans barn ble det ikke. Datteren Dorothea skilte seg fra sin jødiske ektemann og giftet seg med den lutherske dikteren Friedrich Schlegel. Senere konverterte de begge til katolisismen. Hennes bror, Abraham Mendelssohn, konverterte også, og ble lutheraner, først og fremst fordi han mente det var nødvendig for å integreres i det tyske samfunnet. Etter råd fra sin svoger tok han også et etternavn til, et kristent navn for å distansere seg fra sin kjente far med det umiskjennelig jødiske navnet, og han valgte da det samme navnet som svogeren. Også hans barn måtte naturlig nok bytte navn, og slik fikk vi komponisten Felix Mendelssohn Bartholdy.