Lærer mobbet og trakassert, men Utdanningsforbundet ville ikke hjelpe

Hvorfor melde seg inn i en fagforening?

Det finnes selvsagt ulike grunner, men i en medlemsundersøkelse gjennomført av Fafo i 2017 på vegne av Utdanningsforbundet, svarte de fleste medlemmer at en av de viktigste grunnene til at de hadde meldt seg inn i dette forbundet var sikkerhetsaspektene ved at de fikk mulighet til hjelp og bistand ved problemer på arbeidsplassen. Rapporten påpeker at medlemmer har svart det samme i tidligere undersøkelser.

– Det var samme vurdering som lå til grunn for min innmelding i Utdanningsforbundet. Mulighetene for bistand ved problemer på arbeidsplassen, i tillegg til ivaretakelse av lønnsinteresser, forklarer den tidligere læreren Christer Rognerud til Minerva.

Skuffelsen var derfor stor da han opplevde ikke å bli tatt på alvor eller motta bistand fra Utdanningsforbundet nettopp da han virkelig trengte et støtteapparat i ryggen.

I flere år kjempet Rognerud en kamp for oppreisning ved sportsfiskelandslinja på Grong videregående skole i Trøndelag etter langvarig trakassering og mobbing fra flere kolleger, som han selv mener gjorde drømmejobben til et helvete.

Utsatt for mobbing og trakassering i flere år

Høsten 2019 vant Rognerud til slutt frem. En dom har gitt ham fullt medhold i mobbesaken, og slått fast at arbeidsgiveren Trøndelag fylkeskommune har forsømt sin omsorgsplikt overfor ham. I dommen fra Frostating lagmannsrett skrives det:

«Arbeidsgiver har ikke reagert tilstrekkelig og iverksatt relevante tiltak for å forhindre trakasseringen. Omsorgsplikten overfor Rognerud er ikke fulgt opp tilstrekkelig (...) Til slutt ble det umulig for Rognerud å komme tilbake som lærer ved landslinja, en jobb han selv karakteriserte som ‘drømmejobben’.»

Fire-fem år etter at han selv hevder trakasseringen begynte, leverte Rognerud et skriftlig varsel til skoleledelsen i desember 2013. Da hadde han blant annet opplevd å bli skjelt ut av kolleger foran elever på skolen, blitt baksnakket og anklaget for å ha for mye fravær og for å være grunnen til at elever droppet ut av linja. En faktaundersøkelse iverksatt av skolen – og senere kritisert av lagmannsretten – konkluderte med at det ikke hadde forekommet mobbing eller trakassering.

– Etter at jeg varslet, opplevde jeg gjengjeldelser fra to kolleger. De svarte meg ikke når jeg hilste på dem, og jeg følte meg uønsket og fryst ut av miljøet. Det endte med at jeg ble sykmeldt ut skoleåret og tok permisjon uten lønn hele skoleåret 2014/15, forklarer Rognerud.

Brevet

Da det ble klart at Rognerud ville komme tilbake i sin stilling, kom mobbingen til overflaten igjen. I et brev til skoleledelsen meldte fire av Rogneruds kolleger at de ikke ville ha ham tilbake. Lagmannsretten betegnet brevet som et grovt overtramp og et «karakterdrap». I tillegg til å fremsette grove karakteristikker av Rognerud ble det anført store konsekvenser for hele sportsfiskelandslinja dersom han kom tilbake på jobb:

«Kommer Christer Rognerud tilbake til sin stilling som lærer på sportsfiskelandslinja frykter vi som skriver dette brevet at sportsfiskelinja på sikt ikke kommer til å eksistere.»

Ifølge kollegene selv var deres intensjon å få Rognerud fjernet fra sin stilling. De forklarte at de hadde ment å sende et brev allerede for over et år siden:

«Brevet ble aldri fullført ettersom intensjonen med det, som var å få Christer Rognerud bort fra sin stilling, ble virkeliggjort av han selv med en sykmelding først ut skoleåret og deretter permisjon ut neste skoleår.»

Utdanningsforbundet, runde én

Det var etter å ha mottatt brevet fra de fire kollegene i 2015, at Rognerud bestemte seg for å oppsøke Utdanningsforbundet i håp om å få hjelp.

– Jeg var ikke i tvil om at brevet var et bevis på mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Min tillitsvalgte sa han var sjokkert over brevets innhold, forteller Rognerud.

En av Utdanningsforbundet i Trøndelags hovedtillitsvalgte ble oppnevnt som Rogneruds tillitsvalgte. Men til tross for at vedkommende var sjokkert over brevet, mente han at Rogneruds ønske om advokatbistand var unødvendig.

– Han forklarte meg at dette var en sak som best kunne løses på lavest mulig nivå. Jeg var skeptisk til det, ettersom tidligere forsøk på å løse problemene lokalt på skolen ikke hadde lyktes. Det var jo grunnen til at jeg ble sykmeldt og tok permisjon uten lønn.

Trakassert på klassetur

Og da han til slutt kom tilbake i stillingen sin skoleåret 2015/16, fortsatte mobbingen. Rognerud forteller at han merket at ting foregikk bak hans rygg:

– Når mobbing avsløres, jobber man gjerne mer i det skjulte. Kolleger gikk bak ryggen min og omtalte meg negativt til mine egne elever, og elever jeg skulle overta kontaktlæreransvar for. Jeg skjønte at det foregikk, men det var vanskelig å gripe fatt i, da skolen som prinsipp sa at de ikke ville involvere elevene.

Situasjonen ble desto mer utfordrende da en av de fire kollegene som sto bak brevet, ble avdelingsleder med personalansvar for Rognerud høsten 2016.

Mobbingen på jobb blusset derfor opp igjen for fullt under en skoletur til Steigen i mai 2017. En journalist var på plass for å dekke sportsfiskelandslinja og fikk høre svært grove påstander om Rognerud fra en av hans kolleger. Journalisten sa ifra til Rognerud om det han hadde blitt fortalt.

– Jeg varslet skriftlig om denne hendelsen til skoleledelsen på Grong, men det var først etter påtrykk fra meg at de kontaktet journalisten. Han bekreftet innholdet i varselet, men ledelsen gjorde ikke noe for å ivareta et forsvarlig arbeidsmiljø.

Utdanningsforbundet, runde to (og tre)

For Rognerud ble det klart og tydelig at situasjonen ikke hadde bedret seg på de to årene siden brevet fra kollegene ble sendt til skolen og at skoleledelsen ikke tok trakasseringen på alvor. Han tok igjen kontakt med sin tillitsvalgte i Utdanningsforbundet for å be om juridisk bistand.

Men den tillitsvalgte meldte i en e-post at «advokat uttaler at det neppe er en sak for jussen». Igjen ble han anmodet om å forsøke å løse situasjonen på lavest mulig nivå.

Etter nok en gang å ha blitt nektet hjelp fra fagforeningen sin, tok Rognerud nå sakene i egne hender. Han samlet opplysningene i en 6 sider lang saksfremleggelse med vedlegg på 108 sider og leverte det til en advokat i Trondheim. Advokatens vurdering var klar: Dette var en sak for jussen, og han anbefalte Rognerud å be Utdanningsforbundet om en ny vurdering.

Da Rognerud på nytt tok opp denne saken med Utdanningsforbundet, meldte den tillitsvalgte at hans avslag var basert på en høyst uformell samtale med en privat advokat, som ikke hadde noe med Utdanningsforbundets advokater å gjøre. Rogneruds tillitsvalgte ga uttrykk for at han personlig mente at dette var «en sak for jussen».

Den tillitsvalgte meldte så fra om at han ville ta opp saken igjen i personalnemnda i Utdanningsforbundet Trøndelag med standpunktet om å anbefale at en advokat fra forbundet skulle vurdere saken. Senere fikk Rognerud også beskjed om at nemnda hadde bestemt seg for å sende saken til vurdering hos juridisk avdeling i Oslo. Den tillitsvalgte sendte deretter en anmodning til Oslo for juridisk vurdering.

Men svaret fra juridisk avdeling gjorde ikke ting bedre. Søknaden om bistand ble avslått. Juristen som gjennomgikk søknaden mente saken dreide seg om ord mot ord. Utdanningsforbundet anbefalte nok en gang at dette måtte løses på lavest mulig nivå. På toppen av det hele fikk Rognerud avslaget videreformidlet etter at klagefristen var gått ut.

Vant frem i retten etter å ha betalt fra egen lomme

Rogneruds sak havnet likevel i retten. De juridiske kostnadene måtte han dekke selv. Han og kona tok opp banklån og lånte penger av venner og familie, for å kunne gjennomføre de to rettsprosessene i tingretten og lagmannsretten. Den totale kostnaden ble ca. 1,6 millioner kroner.

– Jeg mente det ikke var noe annet alternativ etter å ha fått gjentatte beskjeder fra Utdanningsforbundet over flere år om at saken måtte løses på lavest mulig nivå. Til tross for at dette var prøvd i årevis uten at forholdene bedret seg. Arbeidsforholdet på Grong gikk utover min psykiske og fysiske helse, og forsøk på lokale løsninger fungerte ikke. Jeg kunne heller ikke leve med de urettmessige beskyldningene mot meg. Noe jeg fikk forståelse og medhold for i lagmannsretten.

Tingretten ga Rognerud medhold i at han var utsatt for mobbing og trakassering. Arbeidsgiveren ble imidlertid frikjent erstatningsansvar under tvil. Det kunne ifølge Rognerud tolkes som en oppfordring til å anke, noe han også gjorde. Lagmannsrettens dom falt 1. oktober 2019 og la hele Rogneruds forklaring til grunn. Retten pekte særlig på kollegabrevet og skoleledelsens mangelfulle oppfølging i for- og etterkant, samt uttalelsene fra kollegaen i forbindelse med turen til Steigen. «Hensikten var å ramme Rognerud og få ham bort fra arbeidsplassen», skrev retten i dommen.

Rognerud er glad han ble trodd i rettsvesenet, men mener det er god grunn til å kritisere Utdanningsforbundets håndtering av saken hans.

– De omstendighetene som lagmannsretten la avgjørende vekt på var fullt ut kjent for Utdanningsforbundet ved avslaget på min anmoding om juridisk bistand. Man må jo spørre seg om det skal være sånn at et medlem i forbundet må engasjere advokat til nesten 4000 kroner i timen for å få ivaretatt sine rettigheter.

Inngikk forlik

Våren 2020 tok Rognerud igjen kontakt med Utdanningsforbundet, denne gangen ledsaget av sin advokat Tore Lerheim. Med medhold fra både tingrett og lagmannsrett om at han var utsatt for mobbing og trakassering på arbeidsplassen, og saksbehandlingsfeilene både lokalt og sentralt i forbundet, mente de det ikke kunne være tvil om at Rognerud hadde krav på juridisk bistand fra Utdanningsforbundet. Rognerud håpet forbundet kunne dekke hele eller deler av de gjenstående sakskostnadene etterskuddsvis.

Utdanningsforbundet mente på sin side at den opprinnelige vurderingen om ikke å tilby juridisk hjelp var korrekt, selv etter en enstemmig rettskraftig dom i lagmannsretten.

– I lagmannsrettsdommen ble det slått fast at det var umulig for meg å gå tilbake i jobben som lærer ved Grong videregående skole, fordi arbeidsgiver ikke gjorde nok for å forhindre mobbing og trakassering. Hvis ikke Utdanningsforbundet vil eller kan bistå et medlem i en slik situasjon, stiller jeg meg spørsmålet hvorfor man skal være medlem, sier Rognerud.

Uenigheten resulterte i et søksmålsvarsel fra Rognerud mot Utdanningsforbundet, som ledet til forhandlinger der partene til slutt ble enige om et forlik.

– Ikke spilt sin rolle på en god måte

Til Minerva peker Rogneruds advokat Tore Lerheim på flere forhold han reagerer på ved Utdanningsforbundets håndtering av saken.

– Det første går på hvordan han ble fulgt opp av tillitsvalgt lokalt. Jeg tror ikke den oppfølgingen var god nok. Det kan være flere grunner til dette. Jeg vil understreke at tillitsvalgte skal ha honnør for at de stiller opp i en krevende rolle. Men har man tatt opp vervet, skal man også følge det opp. I denne saken mener jeg at Rogneruds interesse ikke ble godt nok ivaretatt da det dro seg til. Å stå alene i en slik prosess – slik situasjonen reelt sett ble for Rognerud – er svært krevende og ikke noe å anbefale. En bør ha god støtte av fagforeningen.

Advokaten trekker også frem forhold i den videre prosessen. Han mener måten saken ble meldt inn på til forbundet sentralt ikke var i samsvar med dets egne regler.

– Etter min vurdering var det feil og mangler ved måten Rogneruds sak ble meldt inn på. Sentralt har de heller ikke sett alvoret i saken, noe som delvis kan ha sammenheng med at den ikke er meldt inn på en god måte fra lokalt hold.

Lerheim erkjenner at uenigheten også kan bunne i ulike syn på de rettslige spørsmålene i saken, noe han i prinsippet mener er forståelig. Det han reagerer mest på, forklarer han, er Utdanningsforbundets motvilje til å gå inn i saken og ta lærdom da Lerheim og Rognerud i etterkant av rettskraftig dom prøvde å få i gang en dialog med forbundet.

– Den viljen opplevde vi som veldig liten, noe som var veldig skuffende. I denne saken burde det raskt ha vært mulig å erkjenne feil. Hvis ikke en fagforening skal følge opp en sak hvor det forelå så gode bevis som i denne, har ikke fagforeningen spilt sin rolle på en god måte, avslutter Lerheim.

– Store mangler og avvik

Rognerud forklarer at prosessen har vært lang, dyr og krevende for ham og familien. Selv om saken mellom ham og Utdanningsforbundet er avgjort med forlik, sitter han igjen med sine inntrykk og spørsmål.

– Det var store mangler og avvik i oppfølgingen jeg fikk fra Utdanningsforbundet, både lokalt og sentralt, sammenlignet med hva som følger av forbundets egne retningslinjer. Ikke minst fra hovedtillitsvalgt og personalnemnda i Nord-Trøndelag. Juridisk leder i Utdanningsforbundet har bekreftet at det ikke finnes et eneste referat eller andre dokumenter på at saken har vært behandlet i personalnemnda i Trøndelag. Dette til tross for at mine forespørsler om juridisk bistand, ifølge min tillitsvalgte, har vært oppe til behandling i nemnda tre ganger, forteller Rognerud.

Underveis i prosessen ble han oppmerksom på det han oppfatter som en uheldig dobbeltrolle fra hans tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Rognerud var ikke klar over at vedkommende var ansatt i fylkeskommunen, og at han som hovedtillitsvalgt først og fremst er ledermedlemmenes tillitsvalgte.

– I denne saken har jeg opplevd at hovedtillitsvalgt har sittet på begge sider av bordet. Noe alle mangler og avvik i oppfølgingen fra vedkommende underbygger ytterligere. Det gir etter min mening god grunn til å stille spørsmål om det var forsvarlig at hovedtillitsvalgt ble oppnevnt som min tillitsvalgte i denne saken.

– Dette var åpenbart en sak hvor Utdanningsforbundet burde stått opp for meg som medlem. Det at de likevel ikke valgte å gjøre det, gir god grunn til å stille spørsmål om Utdanningsforbundet har gode nok rutiner og prosedyrer til å ivareta medlemmenes rettigheter i slike saker, avslutter han.

– Forholdet er avgjort

Minerva har henvendt seg til Utdanningsforbundet Trøndelag med spørsmål om hvorfor det var så vanskelig for Christer Rognerud å få hjelp fra forbundet i saken. I en e-post skriver fylkesleder Geir Røsvoll:

– Vi viser til oversendt utkast til artikkel og forespørsel om å svare på spørsmål i tilknytning til denne saken. Det er inngått en minnelig avtale og forholdet mellom Utdanningsforbundet og medlemmet er følgelig opp og avgjort. Avtalen er konfidensiell med unntak av at det er anledning til å fortelle at det er inngått avtale. Partene skal ikke uttale seg om saken og vi har følgelig heller ingen kommentar.

Til Minerva sier advokat Lerheim at avtalen som er inngått mellom Rognerud og Utdanningsforbundet ikke er til hinder for at noen av partene kan uttale seg om saken.

– Avtalen pålegger ikke partene noen taushetsplikt om saken, slår Lerheim fast.

Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet er presentert påstanden fra Lerheim, og viser til forbundets uttalelse ovenfor.

Ledelsen ved Grong videregående skole har ikke svart på Minervas henvendelse.