– Det er nok bare et tidsspørsmål før tre prosent av BNP til forsvar er regelen i NATO

USAs forsvarsminister Pete Hegseth ga klar beskjed til europeiske allierte under sitt første utenlandsbesøk onsdag. I sitt åpningsinnlegg til Ukraine Defense Contact Group i Brussel forklarte Hegseth at NATO-medlemskap for Ukraina eller en retur til landets opprinnelige grenser fra før 2014 var urealistisk, og at sikkerhetsgarantier ikke vil innebære amerikanske tropper.

Forsvarsministeren slo ikke bare fast at Europa selv må ta mer ansvar for Ukrainas sikkerhet, men også sikkerheten på kontinentet selv:

«Vi utfordrer landene deres, og deres borgere, til å forplikte dere på nytt ikke bare til Ukrainas umiddelbare sikkerhetsbehov, men til Europas langsiktige forsvars- og avskrekkingsmål.»

Uttalelsen kom samme dag som president Donald Trump annonserte på sin sosiale medietjeneste Truth Social at han og Russlands president Vladimir Putin ville begynne direkte samtaler om å få på plass en fredsavtale. Erklæringen ble møtt med bekymring for at Trump er villig til å forhandle med Putin direkte uten Ukraina eller Europas deltakelse.

Maktesløst Europa

– Det er begrenset hvor langt du kommer uten troverdig militær kapasitet. Europa blir sittende mer som en observatør enn en aktør i forhandlingene, fordi man har falt bakpå som militærmakt, sier professor Njord Wegge ved Krigsskolen/Forsvarets høgskole.

Han er kritisk til europeiske lands manglende investeringer i forsvar til tross for at de i lang tid har hatt en aggressiv og revisjonistisk stormakt i nærområdet. Når amerikanerne nå tydeliggjør at europeerne må ta større ansvar for Europas sikkerhet, skaper det reaksjoner både fordi Europa i dag ikke har den militære evnen som trengs for alene å kunne støtte Ukraina til å stå imot og reversere russisk aggresjon, samtidig som man føler seg litt forlatt av USA, sier Wegge.

– Et underliggende problem med å skape fred gjennom en fredsavtale med Russland er dessuten at vi ikke kan stole på Putin, slik at freden ikke er sikker selv om det skulle foreligge en fredsavtale.

Man trenger altså reelle maktmidler for å opprettholde en avtale, og Europa er dårlig skikket til å stå for disse maktmidlene. Troen på dyp fred sikret gjennom diplomatiske og økonomiske bånd mellom Europa og Russland har tilsynelatende gitt en falsk trygghet og forsømmelse av forsvarsevnen i flere tiår. Manglende amerikansk tilstedeværelse kan videre svekke europeiske lands vilje til å stille med fredsbevarende tropper i Ukraina, da man vil ha problemer med å stille store nok volum til å reelt avskrekke Russland fra fremtidig ny aggresjon eksempelvis om Russland skulle mene Ukrainas side ikke skulle overholde en avtale.

– Det krever mye å skulle være en reell militær balanseaktør som fysisk skal kunne nekte Russland å angripe Ukraina igjen. Vi snakker om en av verdens største militærmakter som dessuten er kjent for å drive hybridkrig og påvirkningsarbeid, sier Wegge.

En retur til stormaktspolitikken

Pete Hegseth uttalte til de fremmøtte i Brussel at USA «ikke lenger vil tolerere et ubalansert forhold som oppmuntrer til avhengighet», men at man heller vil prioritere «å styrke Europa til å ta ta ansvar for egen sikkerhet».

Det er ikke unaturlig at store europeiske land bør kunne vise militære muskler og ta mer ansvar for sikkerheten på kontinentet, sier Wegge. Tyskland er for eksempel en økonomisk stormakt, men stiller i en helt annen kategori når det kommer til militærmakt.

– Vi ser en trend tilbake mot den klassiske stormaktspolitikken, hvor liberale interesser og ideer om småstaters likeverd og suverenitet i mindre grad er til å stole på. I stedet er det militærmaktens betydning som blir mer gjeldende. Europa må være klare til å stå imot militært press.

USAs nye forsvarsminister gjorde det klart at «strategiske realiteter» gjør at landets prioritering ikke lenger ligger i Europa, men dette er ikke unikt for Trump. Parallelt med et økende fokus på Kina og Asia har Washington i lang tid ønsket at Europa tar mer ansvar for eget forsvar.

Hegseth tok til orde for en økning av NATO-landenes forsvarsutgifter til fem prosent av BNP, krevde at Europa må stå for «den overveldende andelen av fremtidig støtte til Ukraina» og at europeiske land må lede an fra fronten.

– Europa skjønner alvoret nå

Det er en beskjed som ikke nødvendigvis er så ny fra amerikansk hold, men som er strengere i tonen og mer uttalt enn tidligere, fremholder Wegge. Fordelen er at beskjeden kanskje endelig når gjennom til europeiske ledere, fortsetter han.

– Jeg har tro på at Europa i mye større grad tar alvoret innover seg nå. Det er nok bare et tidsspørsmål før tre prosent av BNP til forsvar er regelen i NATO.

Et spørsmål som melder seg, er imidlertid hva slags påvirkning den økende oppslutningen om høyrepopulistiske og russisk-vennlige partier vil kunne ha på opprustningsarbeidet i Europa. Neste helg er det valg i Tyskland, hvor ytre høyrepartiet AfD har støtte fra hver femte tysker. Partiet er mer positivt innstilt til Russland, og ønsker blant annet å gjenoppta gasshandelen mellom landene.

Professoren har ikke tro på at disse kreftene vil klare å stagge utviklingen i retning av europeisk opprustning.

– Vi vil ruste opp til tross for støyen derfra. Europa er kanskje sent ute, men trenden har snudd. Nå er det større forståelse for betydningen av militær opprustning for å sikre demokrati og den internasjonale rettsordenen.