Bidro opioidepidemien til at Donald Trump vant presidentvalget i 2016?

I forskningsartikkelen Deaths of Despair and Support for Trump in the 2016 Presidential Election setter sosiologiprofessor ved Penn State University, Shannon M. Monnat, det overraskende valget av Donald Trump til president i 2016 i sammenheng med opioidepidemien som raser i landet.

Ved å stille folkehelsedata opp mot tidligere valgresultater fant hun at Trump konsekvent overpresterte mest i amerikanske delstater der selvmords- og overdosedødsfallene var høyest, sammenlignet med tidligere stemmeresultat for Republikanernes presidentkandidater.

Siden årtusenskiftet har forekomsten av overdosedødsfall i USA blitt mer enn tredoblet, fra 6,2 dødsfall til 21,7 per 1000 innbyggere i årene fra 2000 til 2017.

Brorparten av veksten kan tilskrives en epidemisk utbredelse av opioidavhengighet som følger av bruk av sterkt avhengighetsskapende, smertestillende medikamenter skrevet ut på resept.

Krisen har i størst grad rammet den hvite, rurale arbeiderklassen. West Virginia, Kentucky, Ohio og Pennsylvania er delstatene som har blitt rammet hardest.

De ligger alle i «Rustbeltet» – områder som tidligere var den viktigste økonomisk motor i USA, men som har lidd stort etter at store deler av den amerikanske industrien har blitt flyttet ut av landet de seneste tiårene.

At populisten Trump gjorde det godt i stater med høy arbeidsledighet er i og for seg ikke overraskende, og det var også noe som ble bredt omtalt av mediene i den amerikanske valgkampen i 2016.

Det bidro imidlertid også til at Trump-velgere i stor grad ble fremstilt som motstandere mot arbeidsinnvandring og globalisering – og dermed som rasister.

Monnats forskning antyder imidlertid at støtten til en såpass ukonvensjonell kandidat som Trump også må sees som uttrykk for resignasjon overfor et eksisterende system som til de grader har sviktet; Og av mennesker som snarere ble møtt med latterliggjøring, enn sympati og hjelp til å håndtere den prekære situasjonen de befant seg i.

Først i år har det kommet et ordentlig oppgjør mot legemiddelbransjen i USA. I oktober gikk Johnson & Johnson med på å betale 20,4 millioner dollar til myndighetene i Ohio for sin rolle i opioidkrisen i delstaten. Mer enn 2600 søksmål mot farmasøytbransjen står nå på trappene i USA. Blant annet har minst 36 amerikanske delstater saksøkt Purdue Pharma for millionbeløp i løpet av året som har gått.

En rekke aviser har i løpet av året dessuten avdekket graverende eksempler som viser hvordan legemiddelselskaper i en årrekke bevisst har manipulert offentligheten på en måte som har ført til at epidemien har fått utspille seg.

Idet vinden har snudd og de katastrofale konsekvensene opioidkrisen har hatt for den amerikanske samfunnsveven er et ubestridelig faktum som nå tas på største alvor, har Minerva spurt en rekke USA-eksperter om hvordan de ser på antydningen om at opioidkrisen kan ha påvirket valget av Trump til president i 2016.

– En underliggende sammenheng

Minerva-kommentator og USA-ekspert Jan Arild Snoen har fulgt amerikansk politikk tett i en årrekke.

Selv om han ikke tror at Trump sanket velgere på grunn av at det var satt inn for få tiltak mot krisen på det tidspunktet, tror han likevel at det foreligger en underliggende sammenheng mellom opioidkrisen og valget av Trump.

– Den fortvilelsen over et samfunn som endrer seg raskt både kulturelt og økonomisk som fikk uvanlig mange hvite med lav utdannelse til å stemme på Trump, er den samme som også har drevet mange inn i misbruk av opiater.

Han viser til at de områdene som svingte kraftig i retning Trump også er preget av en rekke andre helseproblemer, som overvekt, diabetes og alkoholisme.

– Samtidig svekkes sivilsamfunnet, blant annet kirkene slike steder, slik Tim Carney skriver om i sin bok Alienated America, påpeker han.

– Disse «syke» områdene var klare for radikale endringer, noe Trump tilbød.

Snoen viser dessuten til at opoiodkrisen i realiteten har gjennomgått flere faser.

– Det var en kraftig økning i dødsfall knyttet til misbruk av lovlige legemidler fra slutten av 1990-tallet til omkring 2006. Da ble det satt i verk tiltak for å redusere legalforskrivningen, og antallet nye resepter ble omtrent halvert mellom 2012 og 2017. Kurven over dødsfall flatet nesten ut, og i dag er det slik at bare omkring ett av ti opioiddødsfall skyldes legemidler alene.

– Men noen år senere tok heroin-misbruket kraftig av og dødsfallene nådde samme nivå som med legemidler. Omkring 2014 kom den tredje bølgen, med ulovlige syntetiske stoffer som fentanyl, som nå er den klart viktigste dødsårsaken. For denne ulovlige bruken av opiater, som delvis henger sammen med at mange ikke lenger får legemidler, har ikke myndighetene rukket å finne effektive mottiltak.

– Så kanskje traff også Trumps fremmedfiendtlige budskap dem som var opptatt av opioid-krisen, siden de ulovlige rusmidlene er nært knyttet til import fra Kina og Mexico, legger han til.

– Mediesvikt

En folkehelsekatastrofe som opioidkrisen utvikle seg over mange år. Amerikanske folkehelsedata viser imidlertid at 2017 var året da overdosedødsfallene var på sitt høyeste. Da døde rundt 70 000 amerikanere av rusrelaterte årsaker, hvorav 50 000 av disse av opioider.

Heidi Taksdal Skjeseth, som i dag jobber som journalist i NRK, var i 2016 Dagsavisens korrespondent i USA. Hun har dessuten skrevet boken Løgn: hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss fra 2018.

Overfor Minerva bekrefter hun at opioidkrisen, til tross for at den altså allerede var et godt etablert faktum, likevel ble viet lite plass i det politiske ordskiftet under den amerikanske valgkampen i 2016.

Dette tilskriver hun delvis at krisen først og fremst handler om strukturelle forhold i et gjennomprivatisert amerikansk helsesystem, som det ikke var naturlig for verken Clinton eller Trump å diskutere.

Hun tror imidlertid at det manglende fokuset på krisen som rammet det rurale USA, også kan tilskrives en omfattende nedlegging av amerikanske lokalpresse i senere år:

– De store mediene har vanligvis fått sin informasjon om hva som har rørt seg omkring i landet fra den lokale pressen. Når mye av denne ble borte har også kunnskapen blitt dårligere.

– Det gjelder ikke bare opioidkrisen, men også den massive fattigdommen i disse områdene etter at industrien forsvant og den økende økonomiske ulikheten. Det er en underrapportering som også har forplantet seg til norske medier, tror hun videre.

– Samtidig finnes det vel knapt en mindre åpenbar representant for å tale makten og storkapital midt imot enn Trump? Var dette en debatt på den tiden?

– Trump var jo en protestkandidat. Samtidig er synet på rikdom og det å være kjent annerledes i USA, sier hun og viser til at Trump gjennomgående ble fremstilt som en «blue collar billionaire» i valgkampen.

– På den andre siden tok ikke Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, engang seg bryet med å reise til Wisconsin.

Taksdal Skjeseth mener det tyder på at Clinton og demokratene nok tok store deler av den hvite arbeiderklassen i Midtvesten, som i stor grad tradisjonelt stemt på Demokratene, for gitt.

Taksdal Skjeseth viser imidlertid til at også Hillary Clintons motkandidat i det Demokratiske partiet, Bernie Sanders, var populær i disse områdene.

– Han vant med 56 prosent mot Hillary Clinton i Wisconsin og gjorde det bra i flere andre av disse statene. Det demokratiske partiet hadde imidlertid på en måte bestemt seg, og hun vant blant annet ved hjelp av superdelegatene i et system som favoriserte Clinton, forklarer Taksdal Skjeseth.

– Vanskelig å sympatisere med de man ikke liker

– Hva med rasismeanklagene mot Trumps tilhengere. Kan man, i ettertid, konkludere med at disse var overdrevne?

– Det er vanskelig å argumentere mot at det var elementer av rasisme i Trumps oppslutning, mener imidlertid Taksdal Skjeseth og peker på forbindelsene til Tea Party-bevegelsen.

Bevegelsen, som befinner seg langt til høyre, selv i amerikansk politikk, oppstod som en protest mot økte skatter og statlig innblanding i kjølvannet av finanskrisen i 2008.

Hun viser til at motstanden mot Obama, som USAs første svarte president, var svært sterk i Tea Party-bevegelsen, og at Trump lenge var i front når det kom til å fremme beskyldningene om at Obama ikke var en legitim president fordi han skal ha vært født utenfor USA, selv om det gang på gang har blitt motbevist.

Og videre, at det er beskyldninger som ingen hvit president har noen gang har måtte forsvare seg overfor på lignende måte.

Taksdal Skjeseth viser videre til boken Strangers in Their Own Land: Anger and Mourning on the American Right, der sosiologen Arlie Russell Hochschild skriver om sine erfaringer etter over en lengre periode å ha intervjuet medlemmer av Tea Party-bevegelsen.

– Her beskriver hun motstanden mot et system mange fattige hvite opplever som et system som gir fordeler til kvinner og minoriteter. Men det er også lett å forstå den dype frustrasjonen, og at denne forsterkes av at de får beskjed om at de er privilegerte. Når du selv føler du er helt på bunn, er det lite som er mer provoserende enn å få beskjed om at du er privilegert.

– Det er kanskje vanskelig å vise omsorg for mennesker man ikke liker og som man opplever som rasistiske. Men vi bør finne en bedre måte å snakke på enn Hillarys omtale av dem som «deplorables», avslutter hun.