KOMMENTAR

KrFU-leder Ingrid Olina Hovland.

For spisst, fornærmende og unyansert – men med en kjerne av sannhet

Når vi er ferdige med å være personlige fornærmet, må vi kunne diskutere også det. 

Publisert Sist oppdatert

I fjor hadde jeg halvannen måned ulønnet permisjon med mitt yngste barn. Det kostet meg rundt 70 000 kroner i tapt arbeidsinntekt og innhugg i sparepenger. Dermed meldte jeg meg inn i statistikken over mødre som tar ulønnet permisjon med barna sine. Halvparten av alle mødre gjør nemlig akkurat det. Hovedgrunnen de oppgir for å være hjemme lenger, er at de vil ha mer tid med barnet sitt enn det foreldrepengene – og barnehagenormene – gir dem. 

Datteren min begynte likevel i barnehage samme uke som hun fylte ett; bitteliten, krabbende og knapt ute av stand til å spise ordentlige måltider. Selvfølgelig stikker det i mammahjertet når man leverer babyen sin til andre mennesker og hører gråten deres når man drar avgårde. Hvis jeg kunne valgt, ville jeg vært hjemme lenger? Kunne jeg valgt?

Et dyrt valg?

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis: et sted for grundig journalistikk, politisk debatt og ideologiske perspektiver du ikke får andre steder.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS