DEBATT

Mirakelredning for Marine Le Pen

Alle gode ting er fire for Marine Le Pen. Etter at hun nå tar ankedomstolens dom til kassasjonsretten, kan hun stille ved presidentvalget – for fjerde gang.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.

I går ble ytre høyrelederen dømt til tre års fengsel, hvorav to betinget, for misbruk av sosiale midler i Europaparlamentet (4 millioner euro). Domstolen besluttet også at Marine Le Pen ikke kan stille til offentlige verv i tre år og ni måneder, hvorav to og et halvt år er betinget. Men siden den første dommen ble rettskraftig i mars 2025, har hun nå sonet denne delen av dommen, og kan dermed stille. Noe hun offentliggjorde på fransk Dagsrevy i går kveld at hun gjør.

«Jeg bestemte meg raskt», sa hun på TF1. «I kveld er jeg kandidat ved presidentvalget og jeg kommer ikke til å endre mening.»

Hun annonserte også at hun anker videre til kassasjonsretten. Dermed slipper hun å drive valgkamp uten elektronisk fotlenke inntil den trer sammen i januar. Marine Le Pen sa hun kom til å drive valgkamp i tospann med sin «kronprins» Jordan Bardella, som hun vil utnevne til statsminister hvis hun vinner.

Dommen i går var mildt sagt ventet. Spørsmålet var om dommerne ville våge å frata favoritten i presidentvalget retten til å delta.

Velgerens valgfrihet

Dommeren Michèle Agi minnet om de «grunnleggende prinsippene» som lå til grunn for hennes avgjørelse, og avsluttet med følgende ord:

«Når det gjelder straffen i form av forbud mot å bli valgt, ønsker retten å minne om at denne straffen ikke var obligatorisk på tidspunktet for hendelsene [den ble først obligatorisk fra desember 2016] og at det er opp til retten å vurdere om den idømte straffen er forholdsmessig. Innskrenkningen av retten til å stille til valg må ses i sammenheng med friheten til å stille som kandidat og velgerens valgfrihet – forutsetninger for en autentisk demokratisk stemmeavgivning.»

Dermed kastet retten ballen over til Marine Le Pen selv og hennes parti, Nasjonal samling (RN), som ikke ventet mange timene med å bestemme seg. Dette snur opp ned på hele valgkampen. Le Pen er mye mer erfaren enn Bardella, og ligger allerede et hestehode foran de andre kandidatene – i hvert fall på meningsmålingene.

Venstresiden er indignert over dommen, og mener Le Pen slipper billig unna nettopp fordi hun er favoritt ved presidentvalget. Det blir ansett som å stryke velgerne med hårene, og at det ville ha vært «demokratisk urettferdig» ikke å la henne få stille. Le Pen selv sa i intervjuet i går at hun var glad for at det nå er opp til folket å bestemme.

Klarer hun det denne gangen?

Hun er som sagt favoritt, men betyr det at hun kan vinne? På papiret ja, men jeg tviler. Det er ikke nok med støtte fra 30-35 prosent av velgerne, som hun kan regne med nå. Hun må overbevise mer enn halvparten av velgerne. Det er som sagt fjerde gangen hun deltar, og hver gang får hun flere prosent av stemmene, sist 41,45 prosent i 2022. Det er mye, men terskelen er fortsatt høy til 50 prosent.

Men det kommer også an på hvilken motstander hun får i annen valgomgang, for alt ser jo ut til at hun kommer så langt. Hvis det skulle bli ytre venstres Jean-Luc Mélenchon blir situasjonen en annen. Det er tvilsomt om et flertall av velgerne ønsker ham.

Press

Marine Le Pen tar en politisk risiko. Nå avhenger alt av hva kassasjonsretten bestemmer. Hvis den bekrefter dommen i går, kan hun måtte avslutte valgkampen med elektronisk fotlenke. Men hun bruker et gammelt populistisk triks for å legge press på rettsvesenet: Tre måneder før første valgrunde – hvilken dommer vil våge å bremse den som leder i meningsmålingene?

Inntil videre vil hun nå drive valgkamp med fornyede krefter, og i tospann med Jordan Bardella. Han må nøye seg med å bli statsminister hvis de vinner, hvis ikke hun likevel skulle måtte trekke seg etter å ha fått fotlenke fra januar. En lite misunnelsesverdig posisjon for en ung, fremadstormende mann som såpass lenge har fått spille hovedrollen. Men her er det igjen bare plass til én.

Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet.

Til deg som ikke er abonnent på Minerva: Du får gratis tilgang på denne teksten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podkastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her (åpner ny fane).

Powered by Labrador CMS