Halles «koko»-framstilling av FOR

Halles «koko»-framstilling av FOR

Eystein Halle forsøker å latterliggjøre FORs kritikk av konspirasjonsteorier i norske hovedstrømsmedier ved å trekke fram utsagn fra medlemmer i FOR. Han skriver ingenting om partiets vedtatte politikk. Det er ikke tilfeldig.

– Marielle Leraand, partileder Fred og Rettferdighet (FOR)

Utgangspunktet for Halles innlegg er mine uttalelser i kjølvannet av vår reklamekampanje på T-banen i Oslo, om hvor lav terskelen har vist seg å være for å spre grunnløse konspirasjonsteorier om FOR og påstått russisk valgpåvirkning, ikke bare i kommentarfeltene, men i også hovedstrømsmedienes nyhetssider og på kronikkplass.

Et eksempel er Nettavisens kommentator Jørn Sund-Henriksen som blant annet skrev følgende om at FOR arrangerte en Palestina-demonstrasjon under kampanjeuka fram mot landsmøtet vårt: «Men la oss ikke late som det var tilfeldig eller at det var en idé som har oppstått i Oslo». Dette framstår tragikomisk for oss, som faktisk planla demonstrasjonen, i Oslo, sammen med den palestinske aktivistgruppa Handala, også basert i Oslo. Men for den som ikke har innsidekunnskap, vil slike grunnløse konspirasjonsteorier lett bli oppfattet som troverdige.

Som jeg nylig viste i et innlegg i Aftenposten, hviler slike konspirasjonsteorier i stor grad på konspirasjonsteorier om russisk valgpåvirkning i andre land. Vi kan her vise til såkalte «Russiagate» fra USAs 2016-valg, og påstandene om russisk innblanding i det rumenske presidentvalget i november i fjor. Dette valget ble suspendert, men påstandene om russisk valgpåvirkning finnes det ikke beviser for. Det er tvert imot bevist at det var det provestlige nasjonalliberale partiet som sto bak en TikTok-kampanje som promoterte den vinnende, senere suspenderte, prorussiske presidentkandidaten, trolig i et forsøk på å splitte prorussiske velgere.

Tross dette fortsette norske hovedstrømsmedier å omtale Russiagate og russisk valgpåvirkning i Romania som om det var fakta, og konspirasjonsteorier om FOR, som om det kunne være fakta. Det er farlig for oss som parti, og dermed også for det norske demokratiet. For dersom et parti blir utsatt for en systematisk demoniseringskampanje av mediene, på falskt grunnlag, blir velgerne fratatt muligheten til å ta stilling til partiets løsninger på fritt grunnlag.

Det at det nå ikke finnes saklig grunn til å stole på noen norske medier på generelt grunnlag, betyr selvsagt ikke at alle offisielle sannheter er løgn. De fleste «offisielle sannheter», er faktisk sannheter, mens noen få viser seg å være desinformasjon. Hvordan skal vi kunne finne ut hva som er hva? Vi må tillate at folk skriver om mulige konspirasjoner, som likevel ikke er konspirasjoner, for å kunne avklare hva som faktisk er konspirasjoner, gjennom demokratisk debatt. En partiorganisasjon som ikke aksepterer at vanlige oppfatninger som er sanne blir mistenkeliggjort, er dømt til også å tro på offisiell desinformasjon, som at Gaddafi utstyrte sine soldater med Viagra for å kunne voldta.

Det mest interessante med Halles innlegg er hva det ikke står noe om, nemlig FORs vedtatte politikk. Hadde Halle funnet noe han trodde kunne bidra til å latterliggjøre partiet i vårt offisielt vedtatte program, eller våre offisielle uttalelser, hadde han garantert gjort det. Det at han tydeligvis ikke har funnet noe der han kan bruke, viser hvordan åpen demokratisk debatt er det som fungerer mest effektivt til å sortere mellom sant og usant.

Den skitne valgkampen i 2025 – svar til Eystein Halle

Eystein Halle kaller FOR et «koko-parti» som dyrker konspirasjonsteorier, men det har tydeligvis ikke slått ham at norske medier har dyrket noen av de farligste konspirasjonsteoriene.

– Lars Birkelund, førstekandidat for Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet

Det å arbeide for krig er lønnsomt i Norge. Jamfør karrierene til Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg etter at de bomba Libya i 2011, samt norske journalister og redaktører. Det å arbeide for fred straffer seg på mange måter, ved at man blir anklaget for å være agent for Russland, konspirasjonsteoretiker og den slags.

Slik har det vært så lenge jeg har levd. Derfor kunne jeg 2. mai, på Facebook, trygt si at stortingspartiene, det vil si krigspartiene, og deres medier, vil gjøre sitt beste for å sverte Fred og Rettferdighet (FOR) hvis det skulle vise seg at FOR kan komme inn på Stortinget.

Jeg tok feil. Det skjedde allerede etter FORs plakatkampanje på T-banen i Oslo, der FOR tok til orde for å bruke penger på velferd heller enn våpen til det korrupte Kiev-regimet. Kampanjen startet 17. mai, og skulle vare til 25. mai, men ble tatt ned etter noen dager grunnet hærverk begått av personer fra det såkalte miljøpartiet MDG. Etter at FOR fikk lov til å være med på NRKs Debatten 20. mai med to representanter (krigspartiene hadde fire) brøt stormen virkelig løs.

Før pleide vi å snakke om hvor skitne USAs valgkamper er, nå har Norges valgkamp anno 2025 blitt den skitneste i Norge, i hvert fall siden 1950-tallet, under McCarthyismen, skrev jeg som kommentar 2. juni. Da hadde det haglet med spark og slag under beltestedet fra norske medier og partier som Høyre, Venstre, MDG og SV. Det ble også påstått at FOR er et antisemittisk parti, til tross for at partiets nestleder, Peter Eisenstein er jøde. Disse løgnene hadde sin virkning på publikum, som fikk en ny anledning til å dyrke «det gode hatet».

«I dag må vi igjen gå til anmeldelse, denne gangen hærverk rettet mot meg og min familie, samt sentralstyremedlem Sjur Cappelen Papazian som ble angrepet og truet», skrev FORs leder Marielle Leraand på Facebook. Så hvem i Norge er egentlig ekstreme og hvem bør PST holde et øye med? FOR eller FORs motstandere i og rundt krigspartiene?

Wikipedia har også blitt brukt mot FOR, ved å bruke politiske motstandere til sverting, omtalt av meg 29. juli. Det skal riktignok sies at Wikipedia-artikkelen har blitt mye bedre siden da, etter kritikk av hvordan den ble brukt til å sverte et lovlig politisk parti. I skrivende stund er den omtrent som om jeg skulle ha skrevet den sjøl.

Ellers har det vært relativt stille under «agurktiden». Men det angrepet Eystein Halle rettet mot meg og andre FOR-medlemmer i Minerva 5. august er stygt. Det er brønnpissing, som Sigbjørn Hølmebakk kalte det. Halle sparker nedover i stedet for oppover ved å kalle FOR for et «koko-parti» som dyrker konspirasjonsteorier. Men det har tydeligvis ikke slått ham at norske medier har dyrket noen av de farligste konspirasjonsteoriene i vår tid, nemlig Russiagate og påstanden om at Russland sprengte sine egne gassledninger, Nord Stream.

Videre har ledende norske politikere sagt ting som er langt verre enn det som påstås om FOR-medlemmene i Halles artikkel. Som da Ine Eriksen Søreide sa at hun var stolt av Norges bombing av Libya, mens Jens Stoltenberg sa at han ville ha gjort det igjen og at bombingen var god trening for norske piloter. Og de har gjort ting som er enda verre, som nettopp bombingen av Libya og støtte til islamistiske terrorister i Syria, som stjal makta i Syria i desember i fjor og som siden da har begått massakrer på minoriteter i Syria.

Det å svekke og skade Norges eneste fredsparti er åpenbart svært viktig for Halle. Det vet vi fordi han må ha brukt lang tid på å finne all informasjonen han bygger på. «Informasjon» som går mange år tilbake. Kan han ha brukt hele «agurktiden» til å skrive det som ser ut som et bestillingsverk fra USA/NATO, som også leverer våpen til Israel? 

Halle kan også ha fått hjelp. I slutten av mai fikk FOR opplysninger som gikk ut på at en norsk privat etterforsker hadde fått i oppdrag å finne mest mulig «dritt» på FOR. I så fall var det ikke mye han fant, når alt kommer til alt.

Uansett kom Halles artikkel som bestilt nå som valgkampen har startet. Han velger de skitneste knep i stedet for å snakke om partiets politikk, som i FORs viktigste sak bygger på gode norske tradisjoner. For faktum er at FOR står for samme politikk som hele Stortinget sto for sjøl fire dager etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. En moderat, ansvarlig og fornuftig politikk som tjente Norge vel i over 60 år, en politikk som gikk ut på at Norge ikke skal levere våpen til land i krig.

Den nye enigheten på Stortinget går ut på det stikk motsatte, at «våpen er veien til fred», som Jens Stoltenberg og stoltenbergistene sier, uten å kunne vise til resultater. Det at FOR heller vil bruke penger på velferd enn på våpen, var det som utløste raseriet, løgnene og drittkastingen mot FOR. Den første løgnen gikk ut på at FOR måtte ha fått penger fra Russland.

Det er ellers gode grunner til å spørre om USA/NATO stjal Libyas gull, da de kolonimaktene som dannet NATO har stjålet gull og annet fra mange andre land, samt begått flere folkemord. Nå hjelper de Israel med å begå folkemord.

Når det gjelder Syrias tidligere president Bashar al-Assad så førte han faktisk en virkelig krig mot Al Qaeda og IS, mens USA/NATO/EU/Norge brukte Al Qaeda og IS mot Syria. I desember lyktes de som nevnt med å stjele makta i Syria.

Både Amnesty og Human Rights Watch var nyttige, eventuelt nyttige idioter, for USA/EU/NATOs krig mot Syria. Dette henger sammen med at de (hovedsaklig) har vestlige, til dels statlige donorer. Det samme gjelder også norske medier, Norsk Folkehjelp, Flyktningehjelpen og Bistandsaktuelt. Les om det i min Norges krig mot Syria. 

Det at USA/NATO/EU bruker ideelle organisasjoner som «trojanske hester for å undergrave andre land» er en kjent sak. Helsingforskomiteen er en slik organisasjon, som jeg har påvist i flere artikler. 

Ja, jeg tilstår at jeg skrev en positiv omtale av Den usynlige energikrigen, fordi det er en god bok skrevet av en respektert forfatter og tidligere redaktør, Alf R. Jacobsen. Særlig interessant er det å lese om de lange linjene i utviklingen av Russlands olje- og gassressurser, fra 1800-tallet til i dag. Les og lær, Eystein Halle.

Når det gjelder 9/11 er det opplagt at den offisielle historien er tvilsom. Det skjønner alle med kritisk sans. Men jeg har ikke sagt noe bestemt om hva som hendte da.

Det samme gjelder drapet på John F. Kennedy. En måling viste at kun 1/3 av befolkningen i USA stoler på den offisielle forklaringen om at Lee Harvey Oswald begikk drapet alene. Det er et sunnhetstegn, da den offisielle historien om dette også er høyst tvilsom.

Ja, ytringsfrihet er viktig. Men det at jeg støtter David Icke og andres rett til å ytre seg er sjølsagt ikke det samme som at jeg er enig i alt de sier.

Det er i høyeste grad grunn til å spørre om årsaken til at norske politikere, til tross for at det norske folk har sagt nei til EU to ganger, oppfører seg som om Norge er med i EU. De oppfører seg faktisk som om Norge i 1994 ble innmeldt i EU «bak ryggen på det norske folk». Men igjen: det å spørre er ikke det samme som å konkludere. 

Falsk flag-operasjoner forekommer sjølsagt, som blant annet BBC har dokumentert:

«This BBC series is about a far-right secret army, operated by the CIA and MI6 through NATO, which killed hundreds of innocent Europeans and attempted to blame the deaths on Baader Meinhof, Red Brigades and other left wing groups.»

Ellers blir det også påstått at jeg har skrevet mye annet som jeg ikke kjenner meg igjen i og som heller ikke blir dokumentert av Halle, som trekker flere slutninger han ikke har dekning for. Han forstår faktisk ikke forskjellen på å stille spørsmål ved noe og å konkludere.

Les kritikken fra Eystein Halle her:

FOR et koko-parti

Eystein Halle