Ukraina-forhandlingene: – Jeg oppfatter ikke at det handler om oljefondet eller handlingsregelen

Guri Melby leder Venstre i forhandlingene om støtte til Ukraina. Venstre har foreslått samlet 105 milliarder i neste år og ekstra midler i år. Som Minerva skrev i går, er beløpene lagt akkurat innenfor det handlingsregelen tillater. Regjeringen la først 15 milliarder kroner på bordet for 2025. Etter møter med de parlamentariske lederne sier den seg villig til å øke beløpet til 30 milliarder kroner. Men hverken Melby eller resten av opposisjonen er fornøyd med det. 

Tidligere har det vært mye snakk om at handlingsregelen begrenser hva vi kan gi, og kilder i Arbeiderpartiet har flere ganger pekt på finansministeren. Men hvor i regjeringen er det egentlig det butter i forhandlingene? Melby understreker at hun ikke vet hva som diskuteres på bakrommet, men at det fra forhandlingene ikke ser ut til å være hos Finansdepartementet proppen sitter:

– Fra svarene vi fikk i går, oppfatter jeg det ikke egentlig som det handler om handlingsregelen eller oljefondet, men om frykt for korrupsjon og hva vi er i stand til å forvalte av støtte.

1000 dager med krig

Melby mener det er for dårlig dersom Norge, etter 1000 dager med krig i Ukraina, fortsatt ikke mener vi er i stand til å forvalte støtten vi gir best mulig. 

– Da bør vi lage en bedre rigg, sier hun.

Regjeringen peker også på sikkerhetspolitiske argumenter. Til Aftenposten advarte finansminister Trygve Slagsvord Vedum mandag mot å øke støtten for mye. «Alenegang vil ikke være noe klokt for Norge», sa han.

Melby stusser over argumentasjonen. Hun er mer bekymret for at de norske bidragene blir for lave, sammenlignet med våre nærstående land. Målt i andel av BNP ligger Norge lavere enn Baltikum og de skandinaviske landene. 

– Vi skal ikke undervurdere de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dette heller, at vi viser lite solidaritet sammenlignet med resten av Europa. 

Putin må ikke vinne

Noen frykter at en norsk lederrolle vil gjøre oss utsatt dersom Russland likevel vinner frem. Men frykten for Russland bør lede Norge til større bidrag, mener Melby. 

– Jeg er mest redd for at Putin vinner krigen og kan fortsette å destabilisere Europa. 

Melby påpeker at det slett ikke bare er Venstre som ønsker å øke støtten. Det er spesielt påtagelig at Høyre virker mer offensive enn tidligere, sier hun, blant annet ved å komme med forventninger om konkrete pengesummer. Partiet har foreslått 45 milliarder kroner nå, og var i likhet med Venstre skuffet over det regjeringen hadde å komme med i forhandlingene tirsdag.

Tidsvindu før Trump

Om knappe to måneder blir Donald Trump gjeninnsatt som president i USA. I sine siste dager har Biden-administrasjonen tillatt mer utstrakt bruk av amerikanske våpen mot Russland for Ukrainas del.

Trump har gitt svært blandede signaler om hvilke konsekvenser det vil ha for amerikansk støtte til Ukraina når han kommer tilbake. Derfor har vi nå «et tidsvindu» vi må utnytte, mener Melby.

– Vi kan velge å bruke det på to måter. Enten anlegge en vente-og-se-holdning, eller tenke at Europa må rigge seg best mulig så vi fortsatt har USA med på laget. 

Hun mener det er viktig for Ukrainas seier at USA fortsatt bidrar med støtte og at Europa bør gjøre sitt for å sikre at den fortsatt er der. Det kan blant annet være ved å øke egen støtte og ved å kjøpe amerikanske våpen, avslutter hun.