PrEP har bidratt til rekordlave hiv-tall

I flere innlegg på Minerva kommer Torstein Ulserød med påstander om innføringen og virkningen av den hiv-forebyggende medisinen PrEP.

Hiv er en alvorlig og smittsom sykdom. På 80-tallet var det en dødelig og fryktet sykdom som man ikke hadde medisin mot. Med vellykket medisinsk behandling lever man i dag fint med hiv. Like fullt er det en smittsom sykdom som samfunnet skal beskyttes mot.

PrEP ble tatt i bruk i Norge i 2017 for å forebygge hiv-infeksjon. Beslutningen om å innføre PrEP var basert på en grundig faglig utredning, gjort av Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og andre fagmiljøer. Utredningen konkluderte med at PrEP gav betydelig redusert risiko for hiv-infeksjon i grupper med høy risiko for å bli smittet. Beslutningen var også i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon, Det europeiske smittevernbyrået ECDC og Norsk infeksjonsmedisinsk forening.

Les også:

Kan det dokumenteres at PrEP er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Da PrEP ble innført i det norske offentlige helsetilbudet i 2017, skjedde det uten en kost- nytteanalyse. To år senere foreligger fortsatt ingen vurdering av ordningens samfunnsøkonomiske effekt.

Ulserød etterlyser metodevurdering av PrEP. Fram til 2018 ble hiv-behandling dekket av folketrygden under blåreseptordningen. Det er ikke krav om å gjennomføre metodevurderinger for legemidler som dekkes av denne bestemmelsen under blåreseptordningen. Da PrEP ble flyttet fra blåreseptordningen til såkalt H-resept, som innebærer at helseforetakene finansierer legemidlene, ble det bestilt en metodevurdering 1. januar 2018. Produsenten har imidlertid ikke levert dokumentasjon. Legemiddelet har gått av patent og verken originalprodusent eller generikaprodusenter ønsker å bruke ressurser på dette når legemiddelet allerede er tatt i bruk og konkurransen har medført lave priser.

Ulserød stiller også spørsmål ved om PrEP er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I utredningen fra Helsedirektoratet ble det ikke gjort en egen vurdering av kostnadseffektivitet, men rapporten viste til to engelske analyser som viste at PrEP med daværende priser kunne være kostnadseffektiv for små høyrisikogrupper, og at kostnadseffektiviteten er svært følsom for pris. Direktoratet viste også til at ett års behandling av hiv-infeksjon kostet omtrent 100 000 kroner per pasient per år – i legemiddelutgifter alene.

I Norge i dag er det rundt 4300 personer som lever med hiv. De regionale helseforetakene har oppnådd gode rabatter på hiv-legemidler gjennom sine anbud. Vi bruker i dag mindre årlig samlet på legemidler til behandling av hiv og forebygging av hiv gjennom PrEP, enn det vi før brukte på å bare behandle hiv.

Helsemyndighetene har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen og den enkelte mot smittsomme sykdommer, og vi har lang tradisjon for å tilby smitteforebyggende tiltak gratis. Det gjelder ikke minst ved alvorlige og dødelige sykdommer som hiv og aids. Så langt har ikke verdenssamfunnet lykkes i å utvikle en vaksine mot hiv. I mangel av vaksine er PrEP et viktig beskyttende tiltak sammen med testing, tidlig diagnostisering og behandling. Dette gjelder spesielt i noen grupper, i hovedsak blant menn som har sex med menn. Der vet vi at risikoen for smitte er høy, og andre tiltak har vist seg å ikke ha god nok effekt.

Det er omtrent 1150 personer som mottar PrEP. En ny evalueringsrapport fra Oslo Universitetssykehus viser at ingen av de som mottar PrEP har fått hiv. Når det gjelder virkningen av PrEP er det riktig at det er et anslag at bruk av PrEP til nå har forhindret 80 smittetilfeller. Tall fra Meldesystemet for smittsomme sykdommer viser imidlertid at meldte hiv-tilfeller i 2018 er det laveste antallet siden 2001, med under 200 tilfeller. PrEP og vellykket medisinsk behandling bidrar til nedgangen gjennom å minske smittepresset. Også for 2019 ligger det an til en ytterligere nedgang. Dette er en gledelig utvikling, og viser at PrEP har vært et viktig bidrag i forebygging av hiv.

Det betyr at vi unngår kostnader knyttet til hiv-behandling, penger som kan komme andre pasienter til gode.

Les også innlegget som startet debatten:

Uansvarlige homser eller uansvarlig politiker?

Mens både hiv-pasienter og kreftpasienter er utsatt for kutt- og innsparingspolitikk som tærer på våre helsetjenester, har Høyre-politiker Sveinung Stensland effektivt klart å sette ulike pasient- og brukergrupper opp mot hverandre, og opp mot homofile og mennesker som lever med hiv.