Kritikken mot SSBs modellutvalg bommer

De siste månedene har et internt utvalg i Statistisk sentralbyrå (SSB) vurdert kvaliteten på byråets egen forskning. Hovedbudskapet i rapporten er at forskningsavdelingen ikke leverer nok arbeider av høy kvalitet og at makroforskningen bør gå over til et modellrammeverk som er akseptert i det internasjonale forskningsmiljøet, inkludert såkalte dynamiske, stokastiske, generell likevekts-modeller, heretter likevektsmodeller. Dette forslaget har blitt kritisert fra mange hold. Mesteparten av kritikken er imidlertid skivebom. Det er likevel én god grunn til ikke å ta i bruk likevektsmodeller i SSB: Det er urealistisk å tro at SSB skal publisere topp internasjonal forskning på politikkanalyse med dynamiske likevektsmodeller innenfor rimelig tid.

Så til kritikken som har haglet. For det første har kritikerne angrepet en stråmann av likevektsmodeller. Roger Bjørnstad nevner i Klassekampen at dynamiske likevektsmodeller tar utgangspunkt i at lønn er et resultat av forhandlinger mellom individ og bedrift. Videre hevder Halvor Mehlum at finanspolitikk er nytteløst i dynamiske likevektsmodeller fordi husholdningene vil forutse økte skatter i framtiden. Dette er kritikk av én type generell likevekts-modeller, men har ingenting med klassen generell likevekts-modeller å gjøre. Det er for eksempel ingenting i veien for å legge inn sentral lønnsforhandling i en generell likevekts-modell. I tillegg er det det fullt mulig å genere empirisk relevante effekter av finanspolitikk i dynamiske likevektsmodeller hvis man legger inn usikkerhet og låneskranker, eller såkalte overlappende generasjoner.

Den andre typen kritikk går på at SSB med sitt nåværende modellrammeverk har vært bedre enn Norges Bank, som representerer det nye rammeverket, til å predikere utviklingen i norsk økonomi. Hustad i Dag og Tid viser til at SSB har blitt kåret til Norges beste prognosemaker de siste ti årene. Dette er et godt eksempel på tilfeldig bruk av data. Kilden til Hustads utsagn er prognoseprisen som årlig utdeles av Samfunnsøkonomene. Her har SSB i snitt vært best de siste ti årene. Dersom man ser på snittet over alt mellom de siste 2 og 9 årene finner man imidlertid at Norges Bank har vært bedre enn SSB. Norges Bank og SSB er for eksempel på henholdsvis fjerde og femte plass hvis man tar snittet over de siste tre årene.