Hva er det med Michigan?

For noen uker siden avslørte FBI en plan om å kidnappe Michigans guvernør Gretchen Whitmer. De seks tiltalte hadde trent på operasjonen gjennom sommeren, og skal ha planlagt å ta henne med til et skjulested i Wisconsin der hun skulle «stilles for retten». De seks skal også ha diskutert hvordan man kunne skape et samfunn der den amerikanske grunnloven – slik de tolket den – ville bli fulgt. Dette inkluderte å styrte myndighetene i flere delstater.

De seks tilhørte en utbrytergruppe kalt Wolverine Watchmen, som etter alt å dømme var med i april, da rundt tusen mennesker samlet seg i og rundt delstatsforsamlingen i Lansing for å protestere mot guvernør Whitmers koronatiltak. Flere av disse var bevæpnede (Michigan tillater folk å bære våpen inne i delstatsforsamlingen). Andre stoppet trafikken som del av protestene.

Militsmedlemmene ser ofte ut til å være rekruttert blant arbeidsledige, lavere middelklasse og fattige, selv om de fleste yrkesgrupper er representert. Noen har en historie med rusmisbruk og andre sosiale problemer. En del er veteraner fra militæret.

USA i miniatyr

Men hvorfor er det alltid Michigan som dukker opp i forbindelse med militsgrupper?

I boka Right in Michigan’s Grassroots – From the KKK to the Michigan Militia (2011) forteller JoEllen McNergney om en stat som på mange måter er USA i miniatyr: Industribyer i tilbakegang med stor arbeidsledighet som resultat, bølger med innvandring som har utfordret den tradisjonelle hvite og protestantiske majoriteten, og jordbruksområder og dype skoger som har oppmuntret en kultur for å stole på seg selv fremfor myndighetene.

I tillegg kommer en sterk tradisjon for grasrotpolitikk og en tro på at det nytter å engasjere seg. Gjennom historien har dette gjort seg gjeldende i form av en sterk fagbevegelse, og solid oppslutning rundt den progressive bevegelsen tidlig på 1900-tallet og borgerrettighetskampen på 1960-tallet.

Men det har også gjort seg gjeldende gjennom kampanjer mot å slutte seg til internasjonale organisasjoner, og masseangiveri av antatt illojale innvanderere og mistenkte kommunister. Det var også her Henry Ford drev massiv antisemittisk agitasjon gjennom avisen The Dearborn Independent. Andre «patriotiske» organisasjoner som i perioder har vært sterke i delstaten inkluderer Ku Klux Klan – riktignok i en versjon som var mer opptatt av å beskytte USA mot å ødelegges av innvandrere fra Sør- og Øst-Europa enn av afroamerikanere og nordstatssoldater, slik den opprinnelige Klanen hadde vært – og den antikommunistiske organisasjonen John Birch Society.

Fabrikkdød, innvandring og tyranniske myndigheter

Tidlig på 1990-tallet kom to nye faktorer med i tillegg: Fabrikkjobbene ble gradvis borte i takt med at industrien ble flyttet til utlandet eller automatisert. Og de nye innvandrerne fra Midtøsten og Mexico startet å ta opp konkurransen med de nå arbeidsledige «gamle» innbyggerne om dårlig betalte servicejobber.

Det var midt oppe i dette at Michigan-militsen – The Michigan Militia – ble grunnlagt i april 1994. Grunnleggelsen fant passende nok sted under et møte i en våpenbutikk i Alanson, lengst nord på «The lower peninsula». De to grunnleggerne Ray Southwell og Norman Olsen var motivert av Brady-loven som var blitt vedtatt kort tid før, og som krevde at våpenhandlere gjorde en bakgrunnssjekk av kunder før man solgte dem håndvåpen. Slik Southwell og Olson – og mange andre amerikanere som hadde begynt å følge med på konspiratoriske radiosendinger, bøker og nettsteder – så det, kunne denne loven bare tolkes på en måte: Den var starten på gjennomføringen av en hemmelig plan om å avvæpne patriotiske amerikanere.

Mange var dessuten urolige etter hendelsene i Ruby Ridge og Waco i henholdsvis 1992 og 1993. I Ruby Ridge hadde en langvarig beleiring av huset til den høyreekstreme Weaver-familien endt med drapet på en fjorten år gammel gutt, og en kvinne som ble skutt i hodet mens hun holdt en baby i armene. I Waco hadde flere medlemmer av sekten Branch Davidians mistet livet i en lignende beleiring. De drepte ble av mange oppfattet som ofre for tyranniske myndigheter – også av folk som absolutt ikke sympatiserte med den rasistiske og antisemittiske Christian Identity-religionen som Weaver-familien hadde tilhørt.

Michigan-militsen fikk raskt stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt – til og med mer enn de langt mer ekstreme militsgruppene som fantes andre steder i USA. Og en del innbyggere i staten så også ut til å ha en viss sympati i begynnelsen, selv om det nok var langt flere som betraktet den som et enten latterlig eller skremmende fenomen. Det var nok mange som ikke helt klarte å ta det alvorlig når militsmedlemmer advarte mot at grensen mot Canada kunne bli en innfallsport for en utenlandsk invasjon. Her er det viktig å legge til at hvorvidt slike militsgrupper er lovlige eller ikke, er et mildt sagt omdiskutert tema i USA. På den ene siden sikrer grunnloven retten til å bære våpen «for å opprettholde en velregulert milits, som er nødvendig for sikkerheten til en fri stat». Michigan er også en såkalt «open carry»-stat, der innbyggerne har lov til å bære våpen så lenge disse er synlige og så lenge hensikten er lovlig. På den andre siden er det også lover som forbyr paramilitær virksomhet, selv om disse ofte ikke opprettholdes av politi eller påtalemyndigheter. Videre har de fleste militsgruppene til alle tider vært «konstitusjonalister», som respekterer loven, betrakter seg som opprettholdere av denne og så langt det er mulig ønsker å samarbeide med politiet. Samtidig finnes det også «milleniarister» som i større grad tror på konspirasjonsteorier, og som snakker om nødvendigheten av å styrte de «tyranniske» myndighetene.

I tillegg til kamptrening underviste militsen i «prepping» – kunsten å overleve i en krigs- eller krisesituasjon der deler av infrastrukturen ikke lenger fungerer. Andre aktiviteter var av fredeligere art som familiesamlinger med grilling og kaker, samt oppfordringer til å plukke søppel i naturen eller adoptere veistrekninger.

Tilbakegang og konspirasjoner

Militsbevegelsen fikk et kraftig tilbakeslag både i Michigan og andre steder etter Oklahoma City-bombingen i 1995. Til tross for at ledende skikkelser forsøkte å distansere seg fra ekstremisme og rasisme – og til tross for at det aldri ble påvist noen forbindelse mellom Michigan-militsen og terroristene Timothy McVeigh og Terry Nichols – var skaden gjort: FBI, journalister og TV-team flokket seg til Michigan, der de henholdsvis ransaket og beleiret treningsleire og privatboliger, mens lokale politikere stod i kø for å fordømme militsen som paranoide konspirasjonsteoretikere. Og det gjorde ikke ting bedre at Olson og Southwell i begynnelsen forsøkte å koble bomben til japanske myndigheter. Kort sagt var det ikke lenger mulig å nå ut til «rørleggere og jernvarehandlere» slik man til en viss grad hadde klart bare et år tidligere. I tillegg kom personkonflikter som rev bevegelsen fra hverandre.

I tillegg, skriver Jo Ellen McNergney, var det som om resten av landet tok igjen militsene i kjølvannet av terrorhandlingene 11. september. Pins med det amerikanske flagget og appeller til patriotisme dukket opp overalt, samtidig som det var mange som spurte seg selv om FNs håndtering av terrorangrepene og Irak-krigen var den beste. Og ironisk nok ble til og med mye av kritikken mot en stat som truet borgernes grunnlovsgitte rettigheter under dekke av nasjonal sikkerhet, overtatt av sentrum og venstre etter at The Patriot Act ble vedtatt som direkte konsekvens av terrorangrepet.

Dette gjorde imidlertid ikke at militsbevegelsen forsvant, hverken i Michigan eller andre steder: Aktiviteten fortsatte i mindre grupper og på internett, der flere etablerte seg på Youtube og Myspace, og i den fremvoksende «sannhetsbevegelsen» om 11. september, som mente myndighetene selv hadde organisert terrorhandlingene. I tillegg kom den store finanskrisen, og valget av den halvt kenyanske Barack Obama som USAs president, som på nytt utfordret strømninger i grenselandet mellom fremmedfrykt, rasisme og paranoia.

Da ni personer tilknyttet en kristen milits, The Hutaree Militia, ble arrestert i 2010 og tiltalt for å ha planlagt å drepe politifolk i håp om å fremprovosere en nasjonal oppstand som ville styrte myndighetene i Washington, var det igjen mange som stilte seg selv spørsmålet «hva er det egentlig med Michigan?» Alle sammen ble senere frikjent og løslatt. Akkurat nå er situasjonen igjen potensielt eksplosiv: Koronaviruset har ikke bare ført til tiltak som mange oppfatter som inngrep i individuell frihet, men også skapt økonomiske vanskeligheter for mange som allerede befinner seg i en usikker situasjon. På toppen av dette kommer en fortsatt sittende president som driver aktiv «hundefløyting» til militsene, inkludert angrep på guvernør Whitmer. I en slik situasjon er det ikke så rart om folk igjen begynner å spørre hva det egentlig er med Michigan.