Skattemur hindrer folk ut og inn

Vi får høre det fra finansministeren og andre skatteentusiaster: Du skal skatte til Norge, egentlig den norske stat, når du har tjent dine penger i Norge.

Det er det flotte norske samfunn som har sørget for at du er blitt rik. Derfor skal du betale skatt til det norske samfunn. Men du betaler ikke skatt til samfunnet; du betaler den til staten, som forsåvidt er inndelt i forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune.

Det er korrekt at det er samfunnsforhold som påvirker mulighetene for å tjene penger.

Men ikke alt slikt er takket være staten.

Men det er ordninger som er skattefinansiert, som påvirker det. De fleste nordmenn har fått sin skolegang og utdannelse finansiert av norsk skatt. Men det er altså ikke slik i Norge, som det var i det gamle Sovjetunionen, at vi mener staten eier sine borgere fordi den hadde finansiert deres utdannelse.

At man skal takke staten for sin rikdom, er en sannhet med modifikasjoner, til dels sterke sådanne. Har man tjent sine penger på globale aksjefond eller andre utenlandske investeringer, er det en sannhet med enda sterkere modifikasjoner.

Det er åpenbart at det er de seneste års utflytting av de virkelige rike som har fremprovosert dette forslaget om utflyttingsskatt, som nå er på høring.

Med en grense på urealisert gevinst på en halv million kroner er det potensielt ganske nokså vanlige folk det vil kunne ramme. Det blir ikke bedre som tiden går, med inflasjon og kronesvekkelse.

Riktignok har Finansdepartementet beregnet historisk over en tiårsperiode at antallet utflyttere med urealisert gevinst på minst 500 000 til ca. 400 personer. Det er antallet som har flyttet ut, og det er naturlig at det er et begrenset antall personer, som har gjort det, for det er for de virkelig rike at flyttekostnadene er begrenset i forhold til hva man kan tjene på å flytte.

Det antallet som utflyttingsskatten potensielt rammer, og det antallet som den vil ramme når den er vedtatt, spesielt når skatteskruen er strammet, og eventuelt strammes ytterligere, er en annen sak.

Dersom man jevnt og trutt gjennom et langt yrkesliv setter sparemidler til investering i en aksjesparekonto, skal det ikke så mye til for å nå 500 000 i urealisert gevinst.

Man kunne tenke seg at grensen ble gjort automatisk justerbar, for eksempel uttrykt ved folketrygdens grunnbeløp, og man kunne sette den til for eksempel 6 G. En slik justering er dog kun en justering, ikke en omfattende forbedring.

Men så kan man jo bruke alle sparemidler til å bo seg opp i sentrale strøk, og selger man, er det hele skattefritt. Dette har man ikke så stor anledning til i distriktene, siden prisnivået er et ganske annet. Det er interessant at en regjering med Senterpartiet i ønsker å øke diskrimineringen av distriktene.

Men flytter man fra distriktene til utlandet, skal man kanskje straffes ekstra hardt?

Mulig det er en måte å bruke pisk til å få folk til å bli i distriktene? Og nei, løsningen er ikke å øke boligbeskatningen.

Ifølge høringsuttalelser fra et par amerikanere ansees ikke amerikansk pensjonssparing å være pensjonssparing i henhold til norsk skattelovgivning, og amerikanere bosatt i Norge må betale formuesskatt av sin amerikanske pensjonssparing, og når de flytter tilbake til USA og de er så uheldige å ha kommet over den magiske grensen på 500 000, må de betale utflyttingsskatt selv når amerikanske regler ikke tillater dem å realisere.

Finansdepartementet skriver så fint om «statens rett» til beskatning av verdistigning for personer mens de har vært bosatt i landet. Folks rett til egne midler glimrer med sitt fravær.

Skattebetaleres rettigheter er i høringsnotatet begrenset til slikt som fradragsrett og rett til utsettelse.

Dersom du skulle være så dum at du flytter tilbake når det er gått mer enn tolv år, uten å ha realisert, blir inngangsverdien satt til det du har betalt i utflyttingsskatt, med mindre du på nytt flytter ut. Visstnok er dette fordi det er forhold som ikke er godt nok utredet. Tvilen skal som vanlig på skatteområdet komme staten til gode.

Synd for deg om landet du flytter fra, også har utflyttingsskatt!

De har frekkhetens nådegave og innrømmer at forslaget ikke er godt nok utredet.

Budskapet er klart: Ikke kom tilbake!

Hovedregelen er at når man ønsker å ramme de virkelige rike, rammer man folk fra øvre middelklasse og nedover. Mulig at man nå har funnet et unntak, men jeg har mine tvil. Tiden vil vise.

Jeg har en radikal idé: Hva med å stramme livremmen for offentlig sektor og lette på skattetrykket og dermed få folk til å ønske å bli istedenfor å bruke pisk?

Vi kan forsåvidt fortsette å stramme skatteskruen og ese offentlig sektor ytterligere. Til slutt er norske kroner kun egnet til å betale skatt med, og den fortsetter å svekke seg.

Da kan man ihvertfall takke norske myndigheter for en eventyrlig avkastning målt i norske kroner og betale skatt med glede fordi man har gevinst i kroner fordi kroner ikke er verdt stort.