Tenker Jostein Gaarder nok etter?

Jostein Gaarders beklagelser og ettertanker om tvetydighet blir “too little, too late”.  Gaarder kan gjerne fjerne seg fra debatten nå og har lov til det, men han kan i stedet velge å gjøre noe storartet, nemlig å ta et fullt oppgjør med sin egen kronikk og reaksjonene den avstedkom.

Man kan trygt si at Jostein Gaarders kronikk “Guds utvalgte folk” i Aftenposten 4.8.2006 er en rival med “Sofies verden” for å være hans mest kjente skrift. Siden jeg var en av dem som gikk hardt ut mot Gaarder den gangen, får jeg være redelig nok til å imøtegå hans siste innslag i denne tråden, nemlig hans “Ettertanke” i Aftenposten 20.4.2011.

La meg først si dette: jeg tviler ikke på at Gaarder var oppriktig i 2006 og er det nå. Jeg tror på at han aldri hadde jødefientlige intensjoner, og jeg tror også gjerne at han forståelig nok ble forferdet og fortvilet over krigens realiteter slik de utspilte seg for åpen scene på begge sider av Libanons sydlige grense.