Revolusjonen som ikke er helt som glansbildet

På selveste 250-årsdagen for den amerikanske uavhengighetserklæringen skriver Eirik Løkke en hyllest til Amerikas Forente Stater. Helt ufortjent er hyllesten neppe, men det er grunn til å nyansere bildet – i det minste Løkkes fremstilling.

Løkke synes å fremstille USAs uavhengighet som en overgang fra «rule of King» til «rule of law» – for å bruke Løkkes egne begreper. Det kan gi et inntrykk av at man gikk over fra kongers vilkårlighet til lovmessig styre. Leser man uavhengighetserklæringen, kan man lett tro at man hadde å gjøre med en nærmest allmektig konge.

Hvis man, derimot, leser erklæringen nøye nok, ser man at det var et parlament i London involvert. Parlamentet var problemet i utgangspunktet for koloniene. En meddelegat til grunnlovsforsamlingen i Philadelphia sommeren 1787 siterte i sin dagbok delegat James Wilson: vår opposisjon var ikke mot en enhet («unity»; Kongen), men mot en korrupt mengde («multitude»; Parlamentet).

Koloniene hadde egne lovgivende institusjoner. Den eldste av dem hadde røtter helt tilbake til 1619 – generalforsamlingen i Virginia.

Hvorfor var så uavhengighetserklæringen så ensidig rettet mot Kongen? Det er neppe én enkelt årsak, men blant de plausible er:

1.      At det er lettere å rette skytset mot konkrete enkeltpersoner istedenfor systemet. Det mobiliserer mer effektivt. Vi ser den samme tendensen i våre dager, blant annet i sosiale medier. Kongen var det britiske imperiets overhode som konstitusjonell monark, dog ikke like vingeklippet som dagens typiske europeiske monarker.

2.      Kongen virket uinteressert eller avvisende da koloniene klaget på Parlamentet.

3.      Koloniene anerkjente Kongen i utgangspunktet som sin konge, men ikke Parlamentets autoritet over koloniene.

Lovbundet makt er godt rotfestet i vestlig tradisjon og går tilbake i flere hundre år før Philadelphia i 1776. Vår egen T.H. Aschehoug skrev om rettigheter i middelalderen i verket Norges nuværende statsforfatning som noe statsmakten ikke bare kunne gi og ta. Men leser man flere beskrivelser av opplysningstiden, herunder Løkkes nylige hyllest, kan man få inntrykk av at opplysningstiden og Amerikas frigjøring erstattet vilkårlig styre med rettigheter.

Les Løkkes tekst her:

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Eirik Løkke

Den amerikanske historikeren Gordon S. Wood med spesialisering i nettopp den amerikanske revolusjonen har i «A History of Rights in Early America» i The Idea of America påpekt at revolusjonen styrket ekspropriasjonsinstituttet. Wood viser samme sted til at delstatsforsamlingene hadde i løpet av de første ti år som fulgte uavhengigheten, gitt like mange lover som i hele kolonitiden, og at selveste Madison hadde klaget på det.

«Vismannen fra Baltimore», H.L. Mencken, skrev i Prejudices (1919-27) om den amerikanske revolusjonen at lite ble oppnådd ved den, som med de fleste revolusjoner, og at regimet som fulgte revolusjonen, var både dyrere og mer tyrannisk.

Det amerikanske regimet er ment å være et filtrert demokrati – både gjennom struktur og gjennom begrensninger i hva staten kan gjøre. Men det store spørsmålet er om – og i hvilken grad – idéen om statens begrensning kan motstå den kraft som ligger i illusjonen om at «staten er oss», en illusjon som har potensial til å øke statens omfang og rekkevidde.

Vi gremmes i disse dager om hvordan den sittende amerikanske administrasjonen henviser til folkets mandat for alt den ønsker å gjøre. Idéen om at presidenten har mandat fra folket som den eneste valgt av hele det amerikanske folk har imidlertid røtter tilbake til president Andrew Jacksons dager (1829-37).

Det var på den tiden Alexis de Tocqueville besøkte Amerika og skrev klassikeren om demokrati i nettopp Amerika, basert på dette besøket. De Tocqueville advarte mot den kraft som lå i folkesuvereniteten, og hvordan den gjorde statsmakten sterk og uimotståelig. Det er tegn til at han fikk rett – dessverre. Også når det gjaldt USA – på tross av idéen om maktens begrensning.

Man må gjerne hylle Amerikas Forente Stater. Det er ikke helt uten berettigelse. USA er blant annet et land der suksess beundres på en måte som knapt kan sees maken til. Entreprenør- og innovasjonsånden er sterk. Nettopp dét er et positivt karaktertrekk ved Amerikas Forente Stater som er høyst prisverdig. Som ett eksempel.

Dog er det viktig at vi ikke lar det ta helt av og glemmer historiens nyanser.

Frihetsrevolusjonen er ikke helt som glansbildet.