Adam Smith, fremdeles ingen sosialdemokrat

Gudmund Hernes anklager liberalister for ikke å ha lest Adam Smith. Selv utviser han påfallende lav kunnskap om liberalisme.

Et ikke sjeldent syn er sosialdemokrater som forsøker å overbevise resten av oss om at giganten Adam Smith tilhører deres rase. Samtidig har man antikapitalister som ikke nødvendigvis skifter ut betegnelsen ”liberalist”, men i stedet anstrenger seg for å fremstille moderne liberalisme som en pervers variant av den klassiske. For eksempel blir senere liberalister som Ludwig von Mises, F.A. Hayek og Milton Friedman omtalt som ”nyliberalister”, til tross for at ingen av dem representerer noe brudd med ideene til Smith, Lord Acton, Alexis de Tocqueville og det frihetselskende kompani.

I nyeste utgave av Morgenbladet spør sosiologen Gudmund Hernes retorisk om Adam Smith ”egentlig var en sosialdemokrat” og om det er ”på tide å røve ham tilbake(!)”. Det er velkjent at Smith i historiens løp har blitt lest gjennom forskjellige brilleglass, som har ført til at Lenin gjorde Smiths hovedverk Wealth of Nations pensum blant økonomistudenter, uten at det hindret forfatteren i å oppnå en hagiografisk status blant de mest ihuga laissez faire-tilhengerne. (Bokens popularitet i Sovjet skyldes imidlertid at Smith, i likhet med andre klassiske økonomer, trodde en vares verdi ble bestemt av mengden arbeidsinnsats, en feilslutning Marx videreutviklet til det vi best kjenner som arbeidsverditeorien.)